Førsteinntrykk fra museet

Helge Schjelderup, Gro Lavik, Aina Lille-Langøy og Eilif Bjørge er arkitektene som skal arbeide med Museumsprosjektet. Foto: Walter N. Wehus

– Man tar i bruk alle sansene når man går på Bergen Museum. Vi må ta inn over oss hvordan lyden er i de ulike rommene, og tenke på hvordan gulvene knirker og gir etter. Det er en diskusjon om hva vi vil ta vare på av dette, for vi må videreformidle hvordan bygningen er tenkt.

Det sier arkitekt Aina Lille-Langøy fra bergenske B+B arkitekter. Hun og kollega Eilif Bjørge skal de neste årene samarbeide tett med de stavangerbaserte arkitektene Helge Schjelderup og Gro Lavoll.

Mens B+B arkitekter har ansvar for prosjekteringen, bidrar arkitektene fra Helge Schjelderup AS som eksperter på antikvariske bygninger.

Vi møtte dem for dette intervjuet like etter at de hadde fått sin første omvisning i Bergen Museum. Det var et besøk som gjorde inntrykk.

En tidskapsel

– Det gir en barnlig opplevelse når man kommer inn i hvalsalen. Vi er ikke annerledes som voksne; vi lar oss begeistre, forundre og rive med. Vi er ikke bare på jobb, sier Helge Schjelderup.

De ble alle slått av at museet på mange måter er en tidskapsel som er en attraksjon i seg selv, og Lille-Langø trekker frem mangelen på kunstig belysning i midtbygningen.

Men tilstanden er langt fra optimal. Flere av museet sine gjenstander kan ikke bli stilt ut på grunn av mangelen på klimakontroll.

– Gjenstandene lider under de tekniske forholdene, slår Gro Lavik fast.

Ukjente rom

Bergen Museum er en unik bygning, og arkitektene har allerede sett seg ut områder de synes vil bli spesielt spennende.

– Vi har sett oss ut tårnsalen, sier Eilif Bjørge fra B+B arkitekter.

Publikum har ikke hatt adgang til Tårnsalen på mange år på grunn av brannforskrifter. Et av de store håpene i Museumsprosjektet er at salen igjen kan åpnes for bruk.

– Det er et spektakulært rom som er skjult for publikum. Man tror at man kjenner Bergen Museum, og så plutselig åpenbarer dette rommet seg, sier Lille-Langøy.

Setter seg inn i samtiden

Men museet er også et ekte barn av opplysningstiden, med alt det innebærer.

– Når vi starter på en oppgave som dette, tar vi utgangspunkt i bygningene selv og tiden som frembrakte dem. Vi må sette oss inn i hvordan arkitekten Johan Henrik Nebelong og hans samtid tenkte, sier Schjelderup.

Han forteller at på tegningene fremstår museet som ryddig og med rene arkitektoniske grep. Men i virkeligheten er det en labyrintisk bygning.

– Det finnes en romlig rikdom her som man sjelden får anledning til å lage i våre dager, sier han.

Utviklingen videre

Arkitektene har allerede startet å gjøre seg kjent med tilstanden til museet og måten det er reist på. I oktober skal en tilstandsrapport være klar, mens et skisseprosjekt skal være klart til mars 2012.

Siden museet er fredet blir en viktig del av oppgaven til arkitektene å avdekke de historiske elementene. Helge Schjelderup forteller at det finnes dekor og fargebruk i byggningen i dag som er original og en del av formspråket i tiden da det ble bygget.

– Dette må vi avdekke og settte oss inn i. Det er mange måter å gjøre det på i den antikvariske tilnærmingen, samtidig som at man legger til rette for dagens bruk, sier han.