Aula er viktig for studentene

Bygningen som huser De naturhistoriske samlinger på Muséplass restaureres, og i sørfløyen skal det bli en stor universitetsaula med bortimot 500 sitteplasser.

Etter at Museumsprosjektet ikke fikk penger over revidert statsbudsjett tidligere i år, vil rektor Sigmund Grønmo nå arbeide for en startbevilgning i det ordinære budsjettet for 2013. Ikke minst vil dette være viktig for undervisningskapasiteten ved UiB.

– Da vi fikk nytt studentsenter i 2007, mistet vi samtidig den store forelesningssalen med sine 425 sitteplasser. Universitetet har behov for et auditorium som aulaen, som vi kan bruke i undervisningssammenheng, sier Grønmo.

Dagens studentsenter har 270 sitteplasser i sitt største auditorium, Egget. Den største forelesningssalen på Universitetet i Bergens i dag ligger på Juridisk fakultet på Dragefjellet skole, og har 350 sitteplasser.

– Et stort auditorium er et viktig og påtrengende behov allerede for dagens studenttall, og det blir særdeles viktig dersom det blir aktuelt å øke antall studenter, sier rektor.

– Åpenbare fordeler

Studentersamfunnet i Bergen ser en åpenbar nytte i å kunne ha bedre plass. Den nye lederen David Yttervik Seetiangtham sier at den studentdrevne organisasjonen ser frem til en ny universitetsaula:

– Vårt hjem er Det Akademiske Kvarter, men som Bergens allmenning for vitenskap, kultur og politikk har vi ofte store møter som krever større lokaler. Vi er en frivillig drevet organisasjon og en ny og tilgjengelig universitetsaula kommer til å gi oss åpenbare fordeler fra dag én, skriver han i en e-post.

Studentersamfunnet er vestlandets største politisk uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt.

– Svært bra for Griegakademiet

Frode Thorsen, instituttleder for Griegakademiet, har lenge kjempet for bedre lokaler for musikkstudentene. Også han ser fordelene med en universitetsaula:

– Vi har av og til behov for en stor konsertsal, og da kan aulaen egne seg veldig godt, sier Thorsen.

Ifølge planene for aulaen vil forholdene ligge svært godt til rette akustisk og teknisk både for foredrag og konserter.

– Om aulaen i tillegg har et podium hvor vi kan få inn et godt flygel, og plass til et større ensemble og orkester, er det klart at dette vil være en stor gevinst for Griegakademiet. Det blir svært bra for oss å ha tilgang til en slik stor sal, da kan vi også klare oss med en mindre konsertsal i Nygård skole, sier han.

Griegakademiets hovedsal i dag, Gunnar Sævigs sal, tar rundt 100 mennesker og har flere begrensninger både for publikum og utøvere.

Dyrere å vente

Grunnet manglende bevilgninger vil ikke aulaen kunne åpne til grunnlovsjubileet i 2014. Rektor Grønmo mener det er desto viktigere at oppstartbevilgningen kommer i 2013-budsjettet, for at ikke prosjektet skal få et unødvendig og kostbart opphold.

– Uten bevilgning må opplegget til Statsbygg bygges ned, og tilleggskostnadene ved å ta det opp igjen senere kan bli store. I tillegg er det kostnadsgevinster ved å starte opp hovedarbeidet i sørfløyen samtidig med forprosjektering i resten av bygningen, ifølge Grønmo.

Han peker på at aulaprosjektet nå ikke trenger en så stor bevilgning i 2013 som tidligere antatt, siden man ikke lenger sikter seg inn mot en åpning i 2014. Grønmo er optimist med tanke på statsbudsjettet, og han mener museumsprosjektet ikke må settes opp mot andre prosjekt i universitets- og høyskolesektoren:

– Prosjektet gjelder en helt nødvendig rehabilitering av et nasjonalt signalbygg, og bør ikke konkurrere med nybygg, sier han.