Månedens alumn: Olaug Nilssen
Olaug har skrevet siden hun var 19 år, hun har alltid likt å skrive og skrev mye opp gjennom årene. På Heimly Folkehøgskule gikk hun på «Forfatterskolen» og sendte in et manus til et forlag fordi de fleste i klassen hennes gjorde det samme – før hun visste ordet av det var hun forfatter. I dag er Nilssen aktuell med boken «Tung tids tale» som handler om det å være mor til et barn med autisme.
Hovedinnhold
Hvordan kom du frem til at det var forfatter du ville bli?
Nå som jeg ser tilbake på det, så var det hele litt tilfeldig. Jeg hadde en forfatterdrøm tidlig, men det gikk mer ut på det å være kjendis. Litt sånn som andre drømmer om å bli modell eller fotballspiller. Jeg skrev mye og likte å skrive mye, så det var en identitet som ble formet tidlig gjennom studiene på Universitetet i Bergen og Skriveakademiet.
Har du noen minneverdige øyeblikk fra studietiden?
Det er jo lenge siden nå, men det var uten tvil noen viktige år for meg. Jeg husker godt da Eivind Tjønneland (norsk litteraturviter og professor i nordisk ved UiB) foreleste for oss om hvordan vi skulle bruke ironi. Han presiserte at hver gang noen var ironiske eller skulle si noe ironisk, så var det viktig at man spisset munnen godt og gjorde det tydelig at dette her, er ironisk ment. Deretter snudde han seg mot oss, spisset munnen så godt han kunne og sa: «Dere er noen veldig flinke studenter.»
Hvilken del av studiet ha du hatt nytte av i arbeidslivet?
For meg var nordisk uten tvil det jeg har hatt mest nytte av. Jeg har forholdt meg mest til den norske litteraturen og den jeg fikk gjennom studieløpet. Språk er veldig sentralt og en viktig del av et studieløp – etter min mening burde norrønt være en sentral del av studieløpet i nordisk og litteraturvitenskap.
For studenter som ønsker å leve av å skrive, har du noen råd?
Det viktigste er å være fleksibel. Ikke len deg altfor mye på det du skriver, at det skal være kunst og ikke noe annet. Det går fint an å ha andre jobber innimellom – det å våge å si ja til andre jobber mens man drømmer om å leve av å skrive vil ikke være ødeleggende for drømmen din. Det vil heller bidra positivt til skrivingen og prosessen din rundt det.
Har du lært noe underveis i forfatterskapet som du skulle ønske du visste på forhånd?
Som ung har man en tendens til å være forfengelig på sine egne ambisjoner. Det å vite at det går bra å «skitne» seg til mens man produserer kunsten går fint. Man må våge å ta steget utenfor sitt eget felt mens man jobber mot målet sitt. Ellers kan jeg si at man skal våge å være trofast mot sin egen forståelseshorisont, vær der du er. Det er en egen verdi i å våge være seg selv i en tekst.
Dine tre beste tips til nyutdannede alumner?
- Sett deg inn i bransjen! Vit hvem som driver med litteratur, ikke bare i Bergen eller i ditt område, men nasjonalt.
- Ikke vær redd for å ta steget frem og presentere deg selv. Vis det du kan på plattformene du behersker.
- Prøv å holde på oppriktigheten din.
Hvor går veien videre?
Nå skal jeg første og fremst fullføre et stykke på DNS, en farse som heter «Ikkje tenk på det». Det er det første som skjer. Til våren skal jeg reise landet rundt og forelese om «Tung tids tale», det blir veldig kjekt så det ser jeg frem til. Jeg håper jo at jeg kan fortsette med litteratur og drama i fremtiden. Akkurat nå føler jeg at veien ligger åpen og at jeg har mange muligheter.
