Linn Beate Sleire - gruvesamfunn på Ny-Caledonia i Stillehavet

År påbegynt grad: 2015 

Faglig veileder: professor Knut Rio

Hvorfor valgte du en mastergrad i sosialantropologi?
Jeg valgte å ta en mastergrad i sosialantropologi for å bygge videre på den kunnskapen jeg tilegnet meg i løpet av bachelorgraden og for å få mulighet til å prøve meg på et eget feltarbeid; metoden vi hører så mye om gjennom studiet.

Hvordan har overgangen fra bachelor- til masterprogrammet vært?
Til å begynne med var ikke overgangen så stor da man forsatt har fag og undervisning på master, men man kommer raskt i gang med planlegging av feltarbeidet og får et litt annet forhold til metodefaget enn tidligere fag fordi man faktisk skal ta i bruk disse metodene selv.

Hva er den viktigste kompetansen du tilegner deg som masterstudent i sosialantropologi?
Noe av det viktigste man lærer i løpet av studiet tror jeg må være evnen til å se forbi det som møter en ved første øyekast. Antropologien bidrar med analytiske redskaper for å oppfatte, forstå og analysere ulike fenomener og situasjoner. Ikke minst øker det interessen og ønsket om å forstå andre mennesker.

Hva skrev du om i bacheloroppgaven? 
Oppgaven min hadde tittelen "Bistandens gaveaspekt". Her tok jeg for meg ulike teorier om gaver, givere og mottakere og jeg så på hvordan man kan forstå bistand i lys av antropologisk gaveteori. Temaet valgte jeg ut i fra min interesse for samfunnsøkonomi, ressursbruk og bistand - samt etter å ha lest mye om feilslått bistand og avhengighetsforhold.

Hva skriver du masteroppgaven din om? Hvorfor valgte du dette temaet?
Temaet for masteroppgaven min ble egentlig til ved en tilfeldighet. Jeg ønsket å gjøre feltarbeid i et fransktalende område for å videreutvikle og benytte meg av språkkunnskapene mine, samtidig som jeg kunne tenke meg å jobbe med natur-/miljøspørsmål. I løpet av planleggingsprosessen kom jeg, via veileder, i kontakt med et fransk forskningsinstitutt på Ny-Caledonia. I delvis samarbeid med de endte jeg opp med å gjøre feltarbeid i et gruvesamfunn der. Her studerte jeg lokalbefolkningens forhold til gruvedriften og hvordan driften påvirker dem gjennom å påvirke miljøet og naturressursene de lever av. I tillegg så jeg på den uformelle økonomiens rolle i tradisjonelle seremonier, så vel som i hverdagen.

Hva er ditt beste minne fra studietiden på master så langt?
Feltarbeidet! Det var utfordrende på mange måter, men en lærerik opplevelse å ta med seg videre.

Hvorfor bør nye søkerer velge master i sosialantropologi?
Å ta master i sosialantropologi er spennende uansett om man velger å gjøre feltarbeid ute eller hjemme. Den store friheten i valg av felt gjør at man kan tilpasse det egne interesser og få et dypdykk i noe virkelig spennende! Ved hjelp av feltarbeidet får man bedre forståelse for det valgte emnet, men også antropologifaget i seg selv.

Har du tips til ferske masterstudenter?
Et tips er å prøve å gjøre feltarbeidet litt enkelt for seg selv. Om man kommer tidlig i gang med planleggingen har man bedre tid til å forberede seg på ulike situasjoner og få kunnskap om det valgte emnet/stedet. Samtidig er det viktig å huske at ting sjelden blir sånn som du tror og da er det en stor fordel å være tilpasningsdyktig.

Har du vært på utveksling? Hvordan var det? 
Jeg har ikke vært på utveksling i løpet av denne graden, men i forbindelse med tidligere studier. Da har jeg vært i både Frankrike og Canada og disse erfaringene kom godt med i felten. Selv om det var veldig annerledes, var det i det minste ikke en nye opplevelse å reise alene til et fremmed sted.

Hva tenker du å gjøre etter mastergraden din?
Si det! Etter mange år på skolebenken med lesing og skriving frister det å gjøre noe annet. Akkurat hva det blir gjenstår å se, men forhåpentligvis vil jeg få god mulighet til å bruke utdanningen min i arbeidslivet.