Hjem
Institutt for sosialantropologi
Masteroppgave

«Ingen hendelser er like» - En studie av brannkonstablers forståelse av, og skapelse av, sikkerhet

Hovedinnhold

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, høsten 2017.

Av: Tollef Erstad
Veileder: Professor Eldar Bråten

En vanlig tilnærming til begrepet «sikkerhet» er at «sikkerhet er evnen til å unngå uønskede hendelser». Med dette som utgangspunkt er det mulig å lage flotte matriser hvor man kalkulerer risiko, på mange måter «fravær av sikkerhet» ved å multiplisere sannsynlighet og konsekvens. Men hva med når dette skal operasjonaliseres, når noen skal handle? Vi vet alle at en plan som regel ikke tåler første møte med virkeligheten, for da begynner alle tingene man ikke kunne forutse å påvirke hendelsesforløpet. I et halvt år fulgte jeg en brigade i Bergen brannvesen, og det viste seg i løpet av feltarbeidet at ideer om hva som kunne kontrolleres, og hva som ikke kunne kontrolleres, lå til grunn for veldig mye av aktiviteten som ble gjennomført. Derfor er tilnærming til «det ukjente» et gjennomgående tema i denne masteroppgaven. Her ser man at prosedyrer representerer den statiske planen, som reduseres til et grunnlag for improvisasjon i møtet med hendelsen, og at erfaring representerer den dynamiske fleksibiliteten som ofte gjør at man ender opp med det resultatet prosedyrene ønsket. Samtidig er det nettopp «det ukjente» som er mulighetsrommet for at man kan legge planen til side, og sådan er vekslingen mellom prosedyredrevet arbeid og erfaringsdrevet handling viktige poenger i masteroppgaven. På grunn av dette belyser oppgaven tematikker som «taus kunnskap», «gratie», «sceneskifter», «ritualisering av prosedyrer», «former for kapital», «sosial mobilitet», «overgangsritualer», «resiprositet», forholdet mellom «agens» og «struktur», «liminalitet», «radikal intersubjektivitet» og «slektskap». Sammen med etnografien gir disse tematikkene en forståelse av hvordan «slektskap» kunne oppstå mellom kollegaer, og at dette skapte sterke motivasjoner for å ta vare på hverandre, å hjelpe hverandre, og for å føye seg etter de etablerte konvensjonene i Bergen brannvesen samtidig som man var oppfordret til å utfordre dem – og det hele var forent av en grunnleggende idé om at «ingen hendelser er like!».