Hjem
Institutt for sosialantropologi
Masteroppgave

Balikbayanens hjemkomst: Relasjoner, drømmer og idealer i Ilocos Norte, Filippinene

Hovedinnhold

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, høsten 2017.

Av: Marianne Fjermestad
Veileder: Førsteamanuensis Mary Bente Bringslid

I masteroppgaven har jeg utforsket hvordan mennesker organiserer sitt sosiale liv ut fra drømmer og idealer. Migranter, vestlige gjenstander og skjønnhetsidealer skaper håp, viderefører drømmer og påvirker sosiale identiteter og relasjoner. Oppgaven bygger på et fem måneder feltarbeid i Ilocos Norte, på Filippinene. Gjennom oppgaven argumenteres det for hvordan filippinsk sosial identitet kan forstås i lys av en vestlig påvirkning, men der det blir uttrykt ambivalens. Det dreier seg gjennomgående om en beundring for det vestlige, kombinert med en sterk lojalitet til det filippinske.

Oppgaven drøfter migranters rolle i Ilocos Norte når de er utenlands og ved retur til Filippinene. De fleste drømmer om å migrere, noe som henger sammen med at opphøyd sosial posisjon ikke er noe man kommer fra, eller er født inn i, men i beste fall noe oppnådd. I Ilocos Norte følger et stort ansvar ovenfor familie og lokalsamfunnet i forbindelse med migrasjon. Det argumenteres for hvordan migranter må reforhandle sin forståelse av sted og sosial identitet ved retur til Filippinene, og hvordan dette henger sammen med forventinger til migranter. Retur kan være en ambivalent opplevelse, dette påvirker hvordan migranter presenterer seg selv, og hvilke roller de spiller for å kontrollere andre sine inntrykk av dem.

 Oppgaven utforsker også hvordan gjenstander fra Vesten spiller en aktiv rolle i dannelse og vedlikehold av individers sosiale identiteter og relasjoner. En vestlig påvirkning og menneskers ulike måter å forvalte vestlige gjenstander på, skaper forskjeller og forventninger det kan være vanskelig å leve opp til. Riktig forvaltning av vestlige gjenstander kan konstruere selvet på nye måter, og få betydning for sosialt og personlig liv. Oppgaven drøfter hvordan gjenstanders meningsinnhold blir omformulert gjennom migrasjon. Relasjoner som formes og utvikles i tilknytning til de materielle disposisjonene, gjør resiprositet viktig for å forstå relasjoner mellom mennesker innad i familier og i lokalsamfunnet som helhet.

Skjønnhetsidealer og skjønnhetskonkurranser er også påvirket av, men ikke begrenset til Vesten. Sammenhengen mellom etnisitet og sosial identitet gjøres relevant på ulike måter, og et negativt selvbilde må ses i sammenheng med kategorisering og selvtilskrivning. Oppgaven utforsker hvordan mørk hud er gjenstand for stigmatisering i et samfunn hvor skjønnhetsidealer er dypt forankret i samfunnsstrukturen. Oppgaven drøfter samtidig hvordan skjønnhetskonkurranser kan bidra til at mennesker utvikler seg og forbedrer sitt selvbilde. Skjønnhetsidealet i Ilocos Norte er påvirket av ulike land og verdensdeler, og filippinske fenotype trekk i noen henseender er vedsatt over andre ikke-filippinske.