Helseprioriteringer i fremtiden

Ekspertene møttes 26. oktober til debatt i Bergen (Litteraturhuset) om hvor veien går videre for norske pasientgrupper i møte med helsevesenet. Det åpne møtet ble arrangert i samarbeid mellom Det norske videnskaps-akademi og Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO). Fem fageksperter gav korte innlegg og deltok deretter i debatt, deriblant CCBIOs leder Lars A. Akslen. De andre deltakerne var Ole Frithjof Norheim, Elisabeth Ivarsflaten, Anne Lise Ryel og Bertil Tungodden. CCBIOs egen kommunikasjonsrådgiver Marion Solheim deltok som møteleder. Se hele programmet her.

Åpenhet i offentlige prioriteringsprosesser

Temaet for diskusjonen var Helseprioriteringer i fremtiden. Helsekronene er begrenset og valg som kan få konsekvenser på liv og død må foretas. Hvem skal prioriteres og hvem må klare seg med den nest beste medisinen?

Åpenhet i offentlige beslutningsprosesser er relativt nytt. Et offentlig utvalg, Prioriteringsutvalget, oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren leverte i 2014 sin endelige rapport «Åpent og rettferdig – prioritering i helsetjenesten». Rapportens hovedkonklusjon er at prioritering må være systematisk, skje i åpne prosesser, baseres på generelle kriterier, være effektiv og forankret i målet om “flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt”. Rapporten gav også kriterier for hvordan prioriteringene bør gjøres.

Viktig debatt

Utredningen skapte ganske stor debatt i media og blant politikerne. Professor Ole M. Sejersted, visepreses i Det norske videnskaps-akademi, slo i sin introduksjon til møtet fast at “denne debatten er viktig ettersom den tar for seg essensielle etiske og politiske spørsmål, spenner over mange fag og trekker veksler på så mange akademiske disipliner”. Akademiet ønsket å legge til rette for en debattarena der fag og samfunn møtes, noe dette møtet var et godt eksempel på.

Professor Ole Frithjof Norheim har jobbet med prioriteringsspørsmål i mange år. Han var leder for Prioriteringsutvalget, og fortalte om prosessen ved å utarbeide rapporten, kompleksiteten ved temaet og nødvendigheten av å fokusere på prioritering. Du kan laste ned hele rapporten her.

Temaet er viktig for befolkningen

Førsteamanuensis Elisabeth Ivarsflaten fra Institutt for sammenlignende politikk på UiB er koordinator for Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger om viktige samfunnstema. Undersøkelsen viste at helse er et svært viktig tema for folk. Vi er delt på spørsmålet om ressursene brukt på helse i Norge er tilstrekkelig, men vi er generelt enig om at offentlig helsevesen er nødt til å vurdere kostnader og nytte ved valg av behandlingsmetoder. Folks holdninger var også viktig for Norheimrapporten, og Norsk medborgerpanel var en samarbeidspartner i arbeidet med utredningen.

Samfunnskrav til forskningen

CCBIOs leder Lars A. Akslen deltok med innlegget Persontilpasset medisin og prioriteringer -hva kan vi og kva gjør vi? CCBIO er svært bevisst prioriteringsdebatten. En forsker i dag blir bedt om å vurdere den sosiale rollen og funksjonen av sin kunnskap før den i det hele tatt produseres. Det er et nytt krav fra samfunnet til vitenskapen: ikke bare produsere kunnskap, men smart kunnskap som kan fremme sosialt robuste beslutninger. Dette er også adressert til doktorgradsstudenter og forskerlinjestudenter i et av kursene til CCBIOs forskerskole for kreftstudier; CCBIO903 Cancer Research: Ethical, economical and societal aspects.

Professor Akslen forklarte om kompleksiteten og usikkerheten ved kreft og reflekterte om flere utfordrende problemstillinger han møter i sitt yrke: Burde vi bruke offentlige midler på forskning av mindre farlige kreftformer? Hva med kostnaden ved overdiagnostikk og behandling av langt fremskreden kreft? Noen kreftformer kan faktisk være så saktevoksende at en burde vurdere mindre behandling enn det som gis idag. Og så er det den lange tiden det tar fra et nytt, effektivt legemiddel er klar for bruk og til det blir godkjent av norske myndigheter. - Kanskje vi skulle vedta frister på forløpstider for byråkratiske prosesser i Helse-Norge lik dem sykehusene har blitt underlagt, og se om de har mer hell i å holde fristen, spør Akslen.

Persontilpasset behandling

Et av CCBIOs hovedmål er å utvikle verktøy til å kunne definere hvilke kreftceller som vil spre seg eller ikke, og hvem som vil ha nytte av hvilken behandling. Biomarkører er slike redskap. De fungerer som biologiske fingeravtrykk som kan analyseres så en bedre forstår svulstene, hvordan de sprer seg og samhandler med vevet omkring, og hvordan de responderer på behandling. -Dette er ny forskning som kan få en veldig effekt i forhold til å gi langt mer målrettet behandling for hver enkelt pasient og bedre bruk av helsekroner, konkluderte Akslen.

En nødvendig debatt

Det er ingen tvil om at prioritering er et tema som involverer mange forskjellige samfunnsområder, deriblant helsevesenet, forskere, politikere og folk flest, og ikke minst den enkelte pasient. Det kunne på dette møtet ikke gis noen endelige svar, men kvelden viste at dette er et svært komplekst tema, flere problemstillinger må tas med i debatten, og åpenhet om hvordan offentlige prioriteringer blir gjort er svært viktig i vårt demokratiske samfunn. Norheimrapporten er en del av denne åpenheten, og det er et skritt i riktig retning.

Les mer om temaet

Artikkel i Bergens Tidende om møtet.
 

Aktuelle nyhetssaker for å illustrere temaet for debatten:

"Ja til kreftpasientar kan bety nei til andre", Bergens Tidende 28.10.15.

"Vi har ikke tillit til at det prioriteres rett", Bergens Tidende 29.10.15.

"Samler inn penger til kreftkur for mamma", Bergens Tidende 25.10.15.

“What if I decide to just do nothing?”, Time Magazine, 01.10.15.

"Ja til supermedisin mot kreft", VG, 16.03.15.