Alle verdens barn har nytte av amming

Fordeler ved amming

Amming er en av de beste forebyggende tiltakene for både barn og mødre over alt I verden.

• Å øke amming til et nesten universelt nivå kan forebygge mer enn 800 000 barnedødsfall og 2000 tilfeller av brystkreft i året.
• Amming kan redusere risikoen for krybbedød, diare og luftveisinfeksjoner hos barn med en tredjedel.
• Langvarig amming forbindes med en reduksjon i overvekt og fedme med 13% og økt intelligens på 2.6 IQ poeng.
• På verdensbasis forbindes fravær av amming med økonomiske tap på 302 milliarder i året som tilsvarer 0,49% av verdens brutto inntekt.

Utfordringer og barrierer

Amming er et kollektivt ansvar. Til tross for stadig voksende bevis for fordelene var amming, hindrer en rekke daglige utfordringer verdens kvinner å amme:

• Begrenset eller manglende morspermisjon.
• Begrenset eller manglende støtte fra familie og samfunn.
• Markedsføring og lobby fra produsenter av morsmelkerstatning.

Beskytte, fremme og støtte

Det er 2,5 ganger større sjanse for at mødre ammer i land hvor amming er beskyttet gjennom en kombinasjon av politiske føringer og programmer som:

• Formidler fordelene ved amming
• Legger til rette for tjenester som støtter amming
• Fremmer og styrker positive holdninger til amming
• Bygger politisk vilje på feltet
• Implementerer ammevennlige arbeidsforhold
• Regulerer markedet for morsmelkerstatning

Fattige land følger internasjonale anbefalinger

I rike land blir færre enn en femtedel av barna ammet i 12 måneder. I lav- og mellominntektsland er ammeraten betraktelig høyere. Samtidig spås det at salget av morsmelkerstatning vil øke også i disse landene. Ved å ta nødvendige steg for å beskytte og fremme amming, kan man i disse landene unngå å se de nedadgående trendene innen amming som man har sett i mange rike land de siste tiårene.

Det er nødvendig at land aktivt forplikter seg til å fremme amming og tar sikte på å doble andelen ammede barn. I 2012 satte Verdens helseorganisasjon seg som mål å øke andelen av barn som fullammes med 50 % innen 2025. Klarer verden dette, vil det betraktelig forbedre mødre- og barnehelse og vil bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål for 2030.

The Lancet

The Lancet er verdens ledende uavhengige medisinske tidsskrift. Tidsskriftet har et internasjonalt fokus og tar for seg alle deler av menneskers helse. Tidsskriftets formål er å invitere bidragsytere til å komme med forskning som kan forbedre helse.

CISMAC er et senter for fremragende forskning ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen. CISMACs vitenskapelige koordinator Jose Carlos Martines, og direktøren for en av CISMACs hovedpartnere, indiske  Centre for Health Research and Development, Society for Applied Studies, Nita Bhandari er to av forfatterne bak en ny Lancetartikkel med tittelen “Breastfeeding:  Why invest, and what it will take to improve breastfeeding practices?”.  

Martines oppsummerer artikkelens hovedpoeng med å si at

"Amming burde være en viktig del av alle program som forebygger ikke-smittsomme sykdommer hos både barn og kvinner. Amming vil også virke forebyggende mot sykdommer og dødsfall forårsaket av infeksjoner i tidlig barndom, krybbedød og kreft. I tillegg til å tenke på helsefordelene burde myndigheter ta økonomiske fordeler som økt intelligens, reduserte helsekostnader og miljøfordelene ved amming med i betraktning når de vurderer å investere i å fremme og beskytte amming."

Les artikkelen