Mål og organisering
Diabetes rammer omtrent 5% av den norske befolkningen. Forekomsten øker epidemisk og sykdommen er alvorlig på grunn av dens mange komplikasjoner. Senter for Diabetesforskning er et tverrfaglig forskningssenter som integrerer klinisk forskning med genetiske storskala-analyser og studier i ulike modellsystemer.
Hovedinnhold
Hovedmålet til Senter for Diabetesforskning er å utvikle nye diagnostiske verktøy som kan testes i populasjonsbaserte registre og biobanker, og videre til klinisk praksis, slik at diabetesbehandling kan skreddersys på individnivå. For å nå dette målet, arbeider senteret med å:
1. Finne nye genetiske risikofaktorer for diabetes og diabeteskomplikasjoner
2. Avdekke nye sykdomsmekanismer involvert i diabetes
3. Utvikle og fremme personbasert behandling av diabetes
Vi har samlet ekspertise innen klinisk, genetisk, epidemiologisk og eksperimentell diabetesforskning i ett laboratorium lokalisert ved Barne- og Ungdomssjukehuset, i nær beliggenhet til institutt for klinisk medisin, bygg for biologiske basalfag, laboratorieblokken og sentralblokken ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssjukehus.
Senter for Diabetesforskning er organisert i seks integrerte forskningsgrupper:
- Njølstad-gruppen (gruppeleder: Professor Pål R. Njølstad, MD PhD) arbeider med å bedre klinisk karakterisering av diabetes og å analysere helseregistre og biobanker for å finne nye diabetesgener og risikofaktorer.
- Ræder-gruppen (gruppeleder: Professor Helge Ræder, MD PhD) fremstiller voksne stamceller og tillager bukspyttkjertelceller for studier av diabetes og bukspyttkjertelsvikt.
- Chera-gruppen (gruppeleder: Professor Simona Chera, PhD) arbeider med mekanismer for celleskjebne i sammenheng med regenerative strategier i biologiske systemer.
- Molven-gruppen (gruppeleder: Professor Anders Molven, PhD) bruker genetiske storskala-analyser på ulike pasientmaterialer og tester nye genetiske varianter i familier og registre.
- Johansson-gruppen (gruppeleder: Professor Stefan Johansson, PhD) benytter ulike fremgangsmetoder for å se på hvordan genetiske variasjon bidrar til sykdom.
- Lyssenko-gruppen (gruppeleder: Professor Valeriya Lyssenko, MD PhD) undersøker de mange komplikasjonene som følger av diabetes.
Les mer om MODY og genetisk testing her og besøk gjerne vår Facebook-side her.
Forekomst
Beregninger fra 2020 viser at 316 000-345 000 personer i Norge har diabetes. Forekomsten øker stadig, og antall mennesker med diagnosen har nærmest doblet seg de siste 20 årene.
Sykdomsbilde
Diabetes er en fellesbetegnelse på flere kroniske sykdommer som alle karakteriseres av høyt blodsukkernivå og problemer med produksjon og/eller sensitivitet for hormonet insulin. De vanligste formene for diabetes er type 1 diabetes og type 2 diabetes.
Monogen diabetes
Maturity-onset diabetes of the young (MODY) og nyfødtdiabetes er sjeldne former for arvelig diabetes, og forårsakes av mutasjoner i ett enkelt gen. Det finnes flere ulike typer (avhengig av hvilket gen som er mutert), og til sammen utgjør de 2-3% av alle diabetestilfeller.
Komplikasjoner
Diabetes er en alvorlig sykdom på grunn av de mange komplikasjonene, som blant annet inkluderer hjerte- og karsykdom, nedsatt nyrefunksjon, redusert syn og redusert nervefunksjon.