Hjem
Institutt for økonomi
Eksperiment

Hva påvirker tilbakebetalingsgraden av statslån?

Et eksperiment gjennomført ved UiB viser at låntakere motiveres i større grad av moralske faktorer enn kontraktstypen når det gjelder tilbakebetaling av lånet. Nå publiseres funnene i en spesialutgave av Review of Income and Wealth med fokus på fattigdom, utvikling og atferdsøkonomi.

Bilder tatt under eksperimentet med studenter i Bergen og i Tanzania
Studenter ved UiB og ved Universitetet i Dar es Salaam i Tanzania deltok i eksperimentet som foregikk i sanntid.

Hovedinnhold

På lik linje med kontrakter mellom venner og familie, er kontrakter som gjelder statslån nærmest umulig å håndheve.

Fattigdom, utvikling og atferdsøkonomi er temaene for den ferske spesialutgaven av Review of Income and Wealth. Utgaven omfatter funn fra UNU-WIDER-prosjektet New Approaches to Measuring Poverty and Vulnerability.

Blant bidragene finner vi artikkelen Do Non-Enforceable Contracts Matter? Evidence from an International Lab Experiment, skrevet av førsteamanuensis Rune Jansen Hagen ved Institutt for økonomi, og Alexander W. Cappelen, Erik Ø. Sørensen og Bertil Tungodden ved NHH.

Artikkelen legger frem effektene av et eksperiment gjennomført som del av forskningsprosjektet Responsibility for Foreign Debt: Theory and Empirical Investigations. Rune Jansen Hagen var leder for prosjektet.

 

Les mer om det fullførte forskningsprosjektet på NFRs nettsider.

 

- Mange kontrakter er vanskelige å håndheve. Internasjonalt gjelder det for eksempel statslån, men i land med dårlige institusjoner er også kontrakter mellom markedsaktører vanskelige å håndheve. Likevel vet vi at mange slike kontrakter i alle fall til en viss grad blir overholdt, forteller Hagen.

 

Internasjonalt eksperiment i sanntid

Målet med eksperimentet var å undersøke hvilke faktorer som bidrar til å øke tilbakebetalingsgraden for lån som ikke kan håndheves. Med noen enkle tilpasninger, egnet det såkalte Tillitsspillet seg godt for formålet.

- Siden utgangspunktet vårt var det internasjonale markedet for statsgjeld, ønsket vi å gjennomføre et eksperiment som involverte deltakere i flere land. Vi koblet derfor elektronisk sammen studenter ved UiB og Universitetet i Dar es Salaam i Tanzania, som deltok i flere sesjoner som foregikk i sanntid.

Det viste seg at til tross for at aktørene var anonyme og møttes kun en gang, og de som hadde rollen låntakere derfor ikke hadde noe insentiv til å bygge opp et rykte som gode betalere, ble det i de fleste tilfellene gitt lån som i relativt stor grad ble tilbakebetalt.

- Noe overraskende fant vi at kontraktstypen ikke påvirket hvor mye låntakerne betalte tilbake, mens andre moralske relevante faktorer som behov og rettferdighet gjorde det. Vi kan likevel ikke utelukke at kontrakten påvirket hvilke faktorer aktørene syntes var relevante, så det er absolutt rom for å forske videre på samspillet mellom kontraktsforpliktelser og andre typer motivasjon, fastslår Hagen.

 

Lær mer om det gjennomførte eksperimentet (video).

 

Praktisk gjennomføring av eksperimentet

I Tillitsspillet får to deltakere tildelt en viss sum penger hver. «Senderen» bestemmer hvor mye penger den vil gi til «mottakeren.» Vanligvis blir beløpet økt med en konstant faktor før sistnevnte mottar det. Han eller hun bestemmer så hvor mye som returneres til senderen. Senderen ble i dette eksperimentet betegnet som långiver. Deltakerne som ble trukket ut til denne rollen fikk bestemme hvor mye av det tilgjengelige beløpet de ville låne ut avhengig av kontraktstype (fastrente eller overskuddsdeling) og nasjonaliteten til mottakeren (låntakeren). Deretter fikk låntakerne som ble trukket ut til å interagere med akkurat denne långiveren bestemme om de aksepterte lånetilbudet. Hvis låntakerne gjorde det, ble beløpet multiplisert med en stokastisk faktor før de mottok pengene. Til slutt bestemte låntakerne hvor stort beløp de ville betale tilbake etter å ha blitt minnet om kontraktsforpliktelsene sine og rammene for hver inngåtte «avtale» (kontraktstype og långivers nasjonalitet). Det var altså ingen tredjepart som kunne sørge for at låntakerne overholdt sine forpliktelser.

 

Les hele artikkelen Do Non-Enforceable Contracts Matter? Evidence from an International Lab Experiment