Masteremne i sinnsfilosofi
Masteremne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Vår
- Emnekode
- FIL335
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk eller engelsk
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Læringsutbyte
Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha
- oversyn over dei viktigaste hovudretningane innanfor sinnsfilosofien i det 20. hundreåret, slik som behaviorismen, den psykofysiske identitetsteorien, funksjonalismen, eigenskapsdualismen og den eliminative materialismen.
- innsikt i problemstillingar som er felles utfordringar for desse retningane, slik som spørsmålet om kva intensjonalitet er, spørsmålet om korleis opplevingsmedvit forheldt seg til ein person sine materielle eigenskapar og prosessar, samt korleis vi kan forstå mental kausalitet.
- innsikt i diskusjonar om korvidt og korleis medvit kan forklarast innanføre eit naturvitskapeleg rammeverk.
- innsikt i problem som berører sinnsfilosofi, som spørsmål om moglegheita av kunstig intelligens, korvidt vi har fri vilje, kva personleg identitet er og ulike syn på sjølvet.
- ei djupare innsikt i eitt av tema som kurset omfattar, inkludert kjennskap til forskingslitteraturen
Dugleik: Etter fullført emne skal studenten kunne
- skilje mellom sterke og svake sider ved dei ulike hovudposisjonane i sinnsfilosofien i det 20. hundreåret.
- formidle kunnskap om desse posisjonane i faglege så vel som meir allmenne samanhengar.
- forstå at løysingar på problem i sinnsfilosofien krev noko meir enn empiriske kunnskapar, samstundes som ein skjøner at nyvinningar i psykologi og nevrofysiologi kan skipe grunnlag for ein vekselbruk mellom filosofisk omgrepsanalyse og empirisk forsking.
- orientere seg i forskingslitteraturen og bruke denne til å formulere forskingsspørsmål knytta til tema omfatta av kurset
- lage utkast til og ferdigstille ein forskingsartikkel som forholder seg til relevant litteratur
Kompetanse: Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse
- vidare studiar i kognitiv vitskap.
- å følgje med og delta i den samtidsfilosofiske debatten om problema i sinnsfilosofi på eit høgt nivå.
- å sjølv kunne vidareformidle innsikt i problema for personar uten særlege bakgrunnskunnskapar i emnet.
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga har form av førelesingar.
Om det melder seg færre enn fire studentar kan talet på samlingar bli redusert. Den einskilde student vil i staden bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad.
- Studentane skal levere forslag og utkast til mappeoppgåve nr. 2. Fristar blir bestemt av instituttet
- Studentane må delta på ei rettleiingsøkt med faglærar
Vurderingsformer
Emnet har mappevurdering. Studentane skal levere skriftleg svar på to oppgåver. Fristar blir sette av instituttet. Den første oppgava er om eit tema valgt frå ei liste levert av kurslærer, og skal vere på 1500-2000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Den andre oppgåva skal vere rettleia av faglærar og på mellom 3000 - 5000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Tema er sjølvvald, men må vere godkjend av faglærar på førehand. Mappa vert vurdert heilheitleg, men i vektinga av endeleg karakter tel den første oppgåva 20% og den andre oppgåva 80%
Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.
Vurdering i eit semester utan undervisning følger pensumet førre semester emnet hadde undervisning.
Karakterskala
Vurderingssemester
Vår.
Eksamen blir arrangert kvart semester.
Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.
Litteraturliste
Pensum er basert på ei introduksjonsbok i sinnsfilosofi på engelsk, samt eit utval med artiklar på engelsk henta frå nyare sinnsfilosofi.
Litteraturlista vert tilgjengeleg på uib.no 1. juli for haustsemesteret og 1. januar for vårsemesteret.