Fordjuping i nyare historie

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet tek sikte på å gi studentane fordjuping i aktuelle historiske tema i tida etter ca. 1750.

Instituttet tilbyr normalt undervisning i eitt eller fleire tema, avhengig av ressursar, og studentane vel eitt tema (per emne). Fordjupingstema kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og aktuell forsking. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd, i god tid før undervisningssemesteret.

Emnet kan inngå i ei spesialisering i historie.

Trykk her for meir informasjon om tema som er gjeldande dette semesteret

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har gode realhistoriske kunnskapar om og kjenne til sentrale teoriar og debattar innan det valde temaet.
  • kjenner til sentrale metodar og metodespørsmål knytt til historisk forsking.

Ferdigheiter

Studenten

  • viser evne til å drøfte historiske problemstillingar innan temaet, samt kritisk vurdere historiske framstillingar i forskingslitteraturen og i studentarbeid.
  • demonstrerer ferdigheiter i å analysere historiske data formidla gjennom kjelder og litteratur, og evner å trekke eigne konklusjonar på grunnlag av dette formidla i fleire skriftlege arbeid.

Generell kompetanse

Studenten

  • visar evne til å argumentere og dokumentere akademisk.

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelornivå

Undervisningssemester

Haust.

Undervisninga går føre seg i andre halvdel av haustsemesteret (undervisningsblokk haust 2).

Undervisningsstad

Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Gode kunnskapar i engelsk er viktig.
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen.Emnet har begrensa kapasitet, plass på emnet vert tildelt etter "første mann til mølla- prinsippet".
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga vert gjeven i form av førelesingar og/eller seminar, normalt i eit omfang av om lag 20 til 25 undervisningstimar totalt.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Ingen.
Vurderingsformer

Mappevurdering

Studenten skal skrive 3 oppgåver, kvar på om lag 1500 ord (ikkje medrekna referansar og litteraturliste).

Oppgåvene skal innehalde referansar til litteraturen som er nytta.

Oppgåve 1 og 2 vert leverte undervegs i undervisningssemesteret. Oppgåvene vert vurdert (godkjend/ikkje godkjend), og får ei kort, skrifteleg tilbakemelding.

Dei tre oppgåvene (revidert versjon av oppgåve 1 og 2 og ei ny oppgåve 3) vert levert i ei samla mappe på slutten av undervisningsblokk haust 2 (dvs. slutten av haustsemesteret).

Det vert gjeve ein samla karakter på mappa. Mappa må vere skriven og godkjend i eitt og same undervisningssemester.

Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Vurderingssemester
Haust.
Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Instituttet utarbeider litteraturliste for emnet på om lag 1200 sider.

Emneevaluering
Emnet vert evaluert jamleg.
Programansvarleg
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Administrativt ansvarleg
Det humanistiske fakultet v/ Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.