Nordisk: Litteratur etter 1900

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet skal gje studentane eit felles utgangspunkt som dannar grunnstammen i det litterære nordiskstudiet, og som er naudsynt for norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav.

Emnet skal gje studentane god kjennskap til sentrale norske og nordiske tekstar og forfattarskapar på 1900-talet.

Emnet skal gje ei solid litteraturhistorisk innføring som knyter skjønnlitteraturen til sosiale, kulturelle, idéhistoriske og biografiske tilhøve som er relevante for meiningsproduksjonen i den einskilde teksten. Studiet av litteraturhistoria skal skape refleksjon omkring periodisering, kontinuitet og brot i kulturutviklinga og setje samtidskulturen inn i ei større ramme.

Emnet skal gje ei systematisk innføring i dei skjønnlitterære hovudsjangrane lyrikk, epikk og dramatikk slik at studentane kan forstå teksten som estetisk uttrykk og utvikle eit teoretisk omgrepsapparat dei kan nytte i systematisk handsaming av tekstane.

Emnet skal ta opp sakprosa, særleg former for sakprosa som er nærskylde til skjønnlitteraturen, som til dømes essay, talar og brev, og reflektere omkring skiljet skjønnlitteratur-sakprosa.

Læringsutbyte

Etter å ha studert emnet skal studentane kunne

- gjere greie for innhald, form og tematikk i den einskilde litterære pensumteksten

- drøfte den litteraturhistoriske plasseringa av pensumtekstane

- gjere greie for sentrale nordiske, særleg norske, forfattarskapar etter 1900

- drøfte litteraturhistorisk plassering av nordiske 1900-talstekstar som ikkje er på pensum, og analysere slike tekstar ved hjelp av sjangerteoretiske omgrep

- drøfte og problematisere ulike tilhøve ved litteraturhistorisk periodisering i tida etter 1900, særleg omgrepet modernisme

- drøfte og problematisere dei litterære hovudsjangrane og skiljet skjønnlitteratur-sakprosa med tekstar som døme

- samanlikne ulike tekstar med omsyn til litteraturhistoriske og sjangermessige trekk

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor.

Undervisningssemester

Vårsemesteret.

Undervisningsstad

Bergen.
Krav til forkunnskapar
Ingen.
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen.
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga varierer mellom førelesingar og arbeidsgrupper. (Tilsvarande 2 dobbeltimar i veka).

Gjennomføringa av tilrettelagt kollokvium (som da kjem i tillegg til annen undervisning) er avhengig av ressurssituasjonen på instituttet.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å levere eit skriftleg arbeid i løpet av semesteret.

Den obligatoriske oppgåva skal skrivast på nynorsk.

Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig berre i semesteret for godkjenninga.

Vurderingsformer

Munnleg eksamen

Godkjend obligatorisk arbeid er ein føresetnad for å gå opp til eksamen.

Karakterskala

Karakterskala A til F.

Vurderingssemester
Vår. Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret. Ny eksamen påfølgande semester berre for studentar med rett til ny vurdering.
Litteraturliste

Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Episke og dramatiske tekstar har låg vekting. Instituttet fastset pensumet.

Emneevaluering

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Hjelpemiddel til eksamen
Ikkje relevant.
Programansvarleg
Programstyret for nordisk
Administrativt ansvarleg
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium