Nordisk: Språkleg masteremne A

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Dette emnet vil ha varierande innhald avhengig av undervisningsressursane og -interessene i fagmiljøet. Fokuset vil normalt liggje på tema og disiplinar som det ikkje er rom for i dei andre emna som vert tilbodne i nordisk språk. Tema som knyter nordisk språk til grannedisiplinar, kan òg vere aktuelle. Emnet byggjer, i varierande grad, på kunnskapar og dugleik frå dei språklege emna på bachelornivå og fører desse vidare, slik at studentane får ein fordjupa kjennskap til dei språklege og språkrelaterte fenomena og teoretiske tilnærmingar til dei.

Våren 2024: Språk og kjønn

På dette kurset skal vi undersøke forholdet mellom språk og kjønn fra ulike vinklinger. Grunnboken, skrevet av Penelope Eckert og Sally McConnell-Ginet, dekker et bredt område, og har som utgangspunkt at språkbruk er en sosial praksis som som er med på å skape sosial betydning.

Et annet utgangspunkt er forholdet mellom språk og tanke. Spiller det noen rolle hvilket språk vi bruker for hvordan vi tenker? Tenker vi mindre diskriminerende hvis språket er mindre diskriminerende? Eller er det omvendt? Slike vurderinger ligger til grunn for mye av forskningen på språk brukt om kjønn. Vi skal diskutere artikler og masteroppgaver som tar for seg både yrkestitler og pronomen, skjellsord og portrettintervju.

Det er også forsket mye på om hvorvidt, og i så fall på hvilken måte, kjønn har noe å si for hvordan vi snakker og skriver. Bruker jenter og gutter de samme banneordene? Kan måten vi bøyer ord på vise noe om kjønnstilhørighet? Og har middelaldrende menn en egen måte å lage setninger på?

Kurset vil også ha en metodisk komponent. Noen av forelesningene vil være verkstedpreget, ved at dere får prøve dere på å søke i ulike typer korpus i tillegg til at dere får prøve dere på sosiolingvistisk intervju og på tekstanalyse. Spesialister på de ulike metodene vil delta de dagene vi har verksted.

Kurset er forskningsnært, og studentene vil bli kjent med korpusressurser som de kan bruke til egne undersøkelser.

Kurset gir et nytt perspektiv på de nordiske språkene, og det passer samtidig svært godt for studenter som er interesserte i flerspråklighet, språkkontakt og språkendring.

Læringsutbyte

Når emnet er gjennomført, skal studenten kunne nytte kunnskapar og dugleik til å greie ut om, analysere og drøfte språklege fenomen og teoretiske tilnærmingar til dei tematiserte språklege og språkrelaterte fenomena som har vore handsama. Studenten skal vere i stand til å gjennomføre tematisk relevante undersøkingar og analysere og drøfte resultata av dei.

Fulltid/deltid

-

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Master.

Undervisningssemester

Vår.

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
Ingen.
Tilrådde forkunnskapar
-
Studiepoengsreduksjon
Ingen.
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar med studierett ved masterprogrammet i nordisk språk og litteratur eller integrert lektorutdanning med master i nordisk.
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga kombinerer førelesingar med seminar.

Både undervisninga og vurderinga føreset at studentane følgjer emneprogresjonen og arbeider aktivt med lærestoffet.

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Den emneansvarlege avgjer forma på den obligatoriske aktiviteten, som kan vere

- enten ei skriftleg oppgåve over oppgitt emne på ca. 1000 ord. Studenten skriv bokmål eller nynorsk etter eige val. Den emneansvarlege fastset fristen.

- eller eit munnleg innlegg på ca. 15 minutt over oppgitt emne i ei undervisningsøkt. Den emneansvarlege fastset tidspunktet.

Obligatoriske aktivitetar gjeld i undervisningssemesteret.

Vurderingsformer

Skriftleg skoleeksamen på 6 timar.

Ingen andre hjelpemiddel er tillatne enn slike som vert delte ut saman med eksamensoppgåva.

Målforma på prøva vert fastsett ved loddtrekking seinast 14 dagar før eksamensdagen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Karakterskala
Karakterskala A-F.
Vurderingssemester
Vår. Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret. Ny eksamen påfølgande semester berre for studentar med rett til ny vurdering.
Litteraturliste

Pensumet skal tilsvare om lag 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klare innan 1. desember. Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevaluering
Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Retteprogram i Inspera er slått på under skuleeksamen. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne enn slike som vert gitt ut saman med eksamensoppgåva.
Programansvarleg
Programstyret for nordisk
Emneansvarleg
Programstyret for nordisk
Administrativt ansvarleg
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium