Hjem
Klassiske fag

Hovedinnhold

Som skriftspråk går latin nesten like langt tilbake som gresk, og det latinske alfabetet (som også vi bruker) er en tillempet versjon av det greske. Latin var opprinnelig et av flere italiske språk, og ble bare talt i Latium, dvs. området rundt byen Roma.


I løpet av antikken ble det det dominerende talespråket i størstedelen av Vest-Europa, og derigjennom opphavet til de romanske språk: fransk, spansk, italiensk, portugisisk, rumensk og reto-romansk. En litteratur av betydning fikk latinen først fra rundt år 200 f.Kr., og da med klare greske forbilder. Blant de tidligste forfatterne er komediedikterne Plautus og Terents, som senere ble forbilder for bl.a. Holberg og Molière. De to århundrene rundt Kristi fødsel ble den latinske litteraturens storhetstid, med diktere som Lukrets, Catull, Properts, Tibull, Horats, Ovid og Vergil, med Ciceros taler og brev og med historikere som Tacitus, Livius, Sallust og Cæsar. Senere fulgte de latinske kirkefedrene, som Tertullian og Augustin.
 

Mens talemålet forandret seg, forble latinen Vest-Europas felles kulturspråk gjennom middelalderen og enda lenger. Kirkens språk var latin: Bibelen ble lest i latinsk oversettelse og gudstjenesten ble holdt på latin, og latinstudiet sto derfor sentralt i skolen. Latin ble ikke bare lest, men også snakket som internasjonalt akademisk språk, og lærd litteratur (teologi, historie, jus etc.) ble som en selvfølge skrevet på latin. Renessansen på 1400-tallet forandret ikke på dette, tvertimot ble kravene til korrekt latin skjerpet, med Cicero som ideal. Latin fortsatte å være det dominerende vitenskapelige og litterære språket i Vest-Europa frem til 1600-tallet. Filosofer som Descartes og Spinoza og naturforskere som Kepler og Newton skrev på latin, og så sent som i 1741 utgav Holberg sin roman om Nils Klim på latin – slik kunne han nå et større publikum.


Kjennskap til latin er viktig ikke bare for studiet av den romerske antikken, men også for en dypere forståelse av middelalderens og den tidligmoderne tidens kultur.