Gresk
Hovedinnhold
Gresk (gammelgresk) var det viktigste kulturspråket i antikken.
De eldste bevarte tekstene er Homers og Hesiods dikt fra rundt år 700 f.Kr., senere følger bl.a. historikerne Herodot og Thukydid og tragikerne Aiskhylos, Sofokles og Euripides (400-tallet f.Kr.), filosofene Platon og Aristoteles (300-tallet f.Kr), Det nye testamente (1. årh. e.Kr), Plutark (ca. 100 e.Kr) og de greske kirkefedrene (fra 2. årh e.Kr).
Språkutviklingen gjorde at det gammelgreske skriftspråket ble liggende stadig lenger fra talemålet, men Platons språkform fortsatte å være det litterære idealet gjennom hele middelalderen, blant annet hos historikeren Anna Komnena (ca. 1100 e.Kr). Fra hennes tid stammer de tidligste tekstene på nygresk, den språkformen som etter hvert overtok som skriftspråk og som brukes i Hellas i dag.
Etter Aleksander den stores (356-323 f.Kr) erobringer ble gresk det dominerende handels- og kulturspråket i hele det østlige middelhavsområdet, en posisjon det beholdt under Romerriket. Mens Romerriket i vest gikk under i 476 e.Kr, fortsatte det å eksistere i øst frem til 1453, da hovedstaden Konstantinopel ble erobret av tyrkerne. Denne greske middelalderkulturen kalles gjerne bysantinsk, og Romerriket i denne perioden Det bysantinske rike. Her ble gammelgresk fortsatt lest og skrevet og den gammelgreske litteraturen bevart, og herfra vendte den tilbake til Vest-Europa under renessansen rundt år 1400. Siden den tid har studiet av gresk litteratur hatt en sentral plass i vestlig kultur. Greskkunnskaper er viktige på en rekke områder der grunnleggende tekster er skrevet på gresk, samtidig som de åpner for en dypere forståelse av en annen kultur.