Hjem
Antikkens filosofi
DICTUM

DICTUM – Divide and Collect: Understanding Method in Plato

DICTUM
Foto/ill.:
https://www.bing.com/images/search?view=detailV2&ccid=3wTv43Ct&id=B8240F69E7540E70A487FB55B8C0176459922456&thid=OIP.3wTv43CtLIQAIhX5eQD0ZwEsC0&q=winged+chariot&simid=608052368740126465&selectedIndex=25&qpvt=winged+chariot&ajaxhist=0

Hovedinnhold

DICTUM er et postdoc-prosjekt finansiert av EU gjennom Marie Skłodowska-Curie Actions, en del av EU's rammeprogram for forskning og innovasjon.

DICTUM er et grunnforskningsprosjekt som behandler det som kan kalles den tekniske kjernen i Platons filosofi, hans begrep om dialektikk. Dialektikk er hos Platon en bestemt måte å undersøke en gitt sak på som adskiller filosofisk undersøkelse fra andre typer av undersøkelse. Prosjektet utfordrer det nå herskende syn at Platons begrep om dialektikk gjennomgår en radikal utvikling i løpet av hans verker, og antar at Platons har et samlet begrep om dialektikk som er intimt forbundet med hans forståelse av tenkning generelt sett. For Platon er evnen til å se likheter mellom ting på den ene siden, og til å differensiere dem på den anden, definerende trekk ved den menneskelige fornuft. DICTUM tar utgangspunkt i en antagelse om at dialektisk undersøkelse skal forstås som en raffinert utførelse av disse grunnleggende fornuftsevnene, og som utføres på anliggender som er av avgjørende betydning, men ofte misforståtte og omstridte – så som rettferdighetens vesen eller betydningen av skjønnhet og viten i våre liv. 

Forelesningsrekke

Forskningsveier i antikk tenkning: Platonsk dialektikk og dens historiske kontekst

Tanken om at vitenskapelige undersøkelser bør utføres metodisk er sentral i de vestlige filosofiske og vitenskapelige tradisjoner. Denne tanken stammer i siste ende fra antikke greske tenkeres overveielser om hvordan virkeligheten best lar seg avdekke, ikke minst fra Platons diskusjoner av, hva det innebærer å undersøke en sak dialektisk. Disse diskusjonene har formet, og former fortsatt, store deler av vår tradisjon. Men Platons ideal om dialektisk undersøkelse oppstod ikke i et tomrom. Det utviklet seg på baggrund av en større diskusjon av hva vitenskapelige undersøkelser i det hele tatt vil si, en diskusjon vi finner i den poetiske tradisjonen, i tekster av tidlige tenkere som Heraklit og Parmenides, i de hippokratiske skrifter, i Herodots og Tukydids historiske verker samt i de tidlige matematiske verker.     

Målet for forelesningsrekken er å belyse Platons ideal om filosofisk undersøkelse, samt å sammenholde dette med de mangfoldige metodiske idealene vi finner i klassiske greske tekster. Et videre mål er å legge til rette for og gi innspill til diskusjoner om begrepet om metodisk undersøkelse, i antikken og hinsides. Forelesningene forutsetter ikke kjennskap til gresk og vil være av interesse for studenter og forskere som arbeider med antikk filosofi, med filosofisk metode, samt med idehistorie. Hver forelesning vil vare ca. 45 min. og bli etterfulgt av ca. 30 min. diskusjon. Hvert semester vil det være en forelesning som utforsker et aspekt av Platons begrep om dialektisk undersøkelse og en eller flere forelesninger som fokuserer på den bredere historiske kontekst Platon utviklet sitt ideal i.  

Grounding Rhetoric in Dialectic: On collection and division in Plato’s Phaedrus – 21. september: 14-16, Kristian Larsen (Universitet i Bergen)

What is the nature of dialectic in Plato? This presentation will approach the question by concentrating on the Phaedrus. It is commonly assumed that this dialogue introduces a new dialectic method – collection and division – characteristic of Plato’s later thought.  I will argue, in contrast, that Plato saw the procedures of collection and division as the foundation both for speaking and thinking in general and for Socratic inquiry. I will further argue that these procedures are not identical with dialectic metod as such, but are one method among several the dialectician may employ in philosophical inquiry. They are not meant to provide us with essential definitions of something, but to help us mark off controversial matters correctly from other matters that resemble them.

The Greek Concept of Method: The ethical and metaphysical origins of method in Hesiod, Parmenides and beyond, November 23rd 14.15-16 (Seminar room 1st floor, Sydnesplassen 12-13), Jakob Leth Fink (University of Gothenberg)

In this presentation I will focus on the terminology relevant for the discussion of method in ancient philosophical and scientific texts. Terms such as hodos, technê and methodos will be in focus. I will discuss samples from the pre-Socratics, the Hippocratic physicians and Plato and Aristotle in order to outline the Greek concept of method. In conclusion I will compare the results with the Cartesian concept of method to give some idea of the specific Greek contribution to the philosophical discussion of method.

Hypothetical method in Socrates' dialectical practice - December 7th, 13.15-15 (Room 208-209, Sydnesplassen 12-13), Hayden Ausland (The University of Montana)

For the past seven or eight decades, Socrates' dialectical method, as depicted in what are held Plato's early dialogues, has been identified with "the elenchus" (refutatio), from which various hypothetical methods found in some supposedly transitional or middle Platonic dialogues have been held importantly distinct. But Plato's Socrates can be seen to appeal argumentatively to hypotheses in dialogues of both these modern groupings, and in a way that reflects their use even in something as "late" as Plato's Parmenides. What is more, the terminology and manner with which hypotheses are discussed or employed throughout Plato's works not only have parallels in Xenophon's and Aristophanes' depictions of the same Socrates, but all three authors' uses can be seen to adapt more generalized technical applications of hypothesis. Suspending conventional assumptions about a Socratic-Platonic "development" yields a more adequate understanding of the beginnings of the hypothetical method as found in Classical philosophy.