Snart kommer del to i den endeløse kampen!

Hver snegl kan legge opp til 400 egg! Nå er det tid for parring og egglegging. Alle som har hage eller jobber med jordbruk oppfordres til å bekjempe invasjonen. Les mer nyttig informasjon fra Solveig Haukeland, Forsker ved Bioforsk.

Forsker Bjørn Arild Hatteland har forsket på bl.a. brunsnegler i nesten 10 år. Hans opprinnelige forskning har vært på løpebiller som har vist seg å være naturlige fiender av den innførte brunkogsneglen (brunsnegl).

Hatteland forteller at vi kan finne så mange som 20 forskjellige sneglearter i en vanlig bergensk hage!  Les mer om noen av de meste vanlige norske snegleartene fra Bioforsk.  Alt i alt er det omkring 90 sneglearter i Norge.

Hatteland forteller at på 1800-tallet var rødskogsneglen egentlig etterspurt i nordiske hager på grunn av sin sterke røde farge. Joachim Friele (slektning av Hermann Friele) som var snegleforsker på 1800-tallet, registrerte noen ved Sverresborg festning i Bergen, men forsvant allerede på slutten av 1800 tallet.

Ifølge Hatteland er ca. 20 % av snegleartene i Norge i dag innvandrede arter! Heldigvis, sier han, er bare få av dem særlig skadelige. Hageeiere er velkjent med brunsnegler. En annen som er skadelig er nettkjølsnegl, tidligere kjent som åkersnegl. Nettkjølsnegl er den vanligste skadelige sneglearten i jordbruket i Norge. Hatteland forklarer at den meste effektive måte å bekjempe snegler på, er basert på deres økologi. Forskjellige tiltak er optimale på forskjellige tidspunkt i livssyklusen deres.

Snegler klekker om høsten og overvintrer som unge snegler (brunsneglene er da ca. 1 cm). De prøver å overvintre på et sted som er frostfritt. Hatteland sier at de kan tolerere kulde ned til -3 °C. Naturlig kompost som bark og blader kan isolere under vegetasjonen slik at de kan overleve der selv på kalde vinterdager.

Hatteland har vært med i et forskningsprosjekt på en jordbæråker på Bolsøya utenfor Molde hvor de studerte overvintringsdødelighet. Resultater viste at brakking var veldig effektivt. På de stedene som var ryddet og hadde bare jord og stein, var det bare 1 % som overlevde og det ble målt temperaturer ned i – 5 grader celsius i jorda på det kaldeste. Ellers var det mellom 7 og 14 % overlevelse, og temperaturen var aldri under 0 grader i jorda der det var mye vegetasjon.

Fra tidlig på våren, i begynnelsen av april, begynner de unge sneglene å komme ut og spise. Se Solveig Haukelands presentasjonen side 13 for en liste over hva de liker og ikke liker! De unge brunsneglene ser egentlig nydelig ut, med fantastisk blanding av gulaktige og brune farger. Ifølge Hatteland, er det på dette stadiet at preparater og barrierer det mest effektive bekjempingstiltak. I tillegg er de små og ikke så slimete og de kan derfor spises av løpebiller og fugler bl.a.

Snegler er tvekjønnet, det vil si at alle legger egg. Noen arter legger egg to ganger per år. Brunsnegler legger egg bare en gang per år. De begynner parring og egglegging seint på sommeren, fra slutten av juli, og fortsetter utover høsten. Hatteland sier at giftpreparater ikke er så effektive på de større, kjønnsmodne sneglene; plukking er nå det mest effektivt tiltaket. Egentlig, mener Hatteland at plukking alltid er det beste bekjempingstiltaket. Det viktigste er at man forhindrer at snegler legger egg. Det er likevel verdt å lete etter egg som man kan finne under planterester osv.

De fleste sneglene dør etter egglegging, dvs. de lever bare ett år. Noen (20 %) rekker ikke å bli kjønnsmodne i sitt første leveår og må overvintre en vinter til.

Brunsnegler kan krysses med nært beslektede sneglearter. Det kan være, sier Hatteland, at ved kryssing av brun- og svartsnegl vil de svarte etter hvert bli utryddet i områder der brunsnegler kommer inn. I dag kan man oppleve en overgang mellom brun- og svartsnegl når man spaserer på hvilken som helst sti fra byen ut i naturen. Først ser man bare brunsnegler. Etter hvert ser man noen av hvert art. Til slutt, fremdeles, ser man bare de svarte.

Brunsneglinvasjonen synligjør problemstillingen rundt innvandrende arter. Egentlig har fenomenet eksistert siden livet har oppstått på jorden. Skal vi kjempe mot det, eller er det en naturlig prosess som må bare gå sin gang, lurer Hatteland. Svaret trenger mer kunnskap og mer forskning!

Bjørn Arild Hatteland On being a Biologist