Etterlengtet brystkreftstudie viste moderat effekt

En stor fase III-studie som har inkludert 4805 kvinner med HER2-positiv brystkreft, har sett på om man kan ha nytte av å også gi pertuzumab (Perjeta) i tillegg til standardbehandlingen som er trastuzumab (Herceptin) etter kirurgi.

– Moderat nytte Nytten er moderat, konkluderte førsteforfatter Gunter Von Minckwitz overfor pressen på  ASCO mandag.

Det amerikanske økonomimagasinet Forbes var mandag raskt ute med å kalle resultatene et slag i ansiktet for pasientene og selskapet Roche, som står bak studien. Forbes omtaler dog resultatene som postitive.

I et intervju med Dagens Medisin sier Hans Petter Eikesdal, overlege ved Kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus, som er tilstede på ASCO, at han ikke er overrasket – og legger til at studien er stor:

Enorm studie– Studien er enorm, og har medført enorme investeringer fra firmaet og fra utprøverne. Men problemet med slike studier er at den strekker seg over så mange år at i mellomtiden, så kan ny effektiv behandling ha blitt introdusert. Eller man har sett at overlevelsen til pasientgruppen som man gjør studien på, er blitt mye bedre enn det man antok da man designet studien. Det kan ødelegge hele statistikken, sier Eikesdal til Dagens Medisin.

– Blir vanskelig å få myndighetene med – Ett problem er at vi vet i dag at langtidsoverlevelse på denne pasientgruppen er veldig god hvis de har små svulster, og den er mye bedre enn det man trodde for bare ti år siden, så om man skal forbedre dette opp fra 93 til 94 og 95 prosent, så må du ha ytterligere flere tusen pasienter for å klare det.

På spørsmål fra Dagens Medisin om han er skuffet over resultatene svarte Eikesdal:

– Jeg tror det blir vanskelig å få regulatoriske myndigheter med på å godkjenne at dette tas i bruk på en stor gruppe pasienter fordi det vises ikke en stor gevinst.

– Men derimot vises en mer tydelig gevinst for de pasientene som er i en høyere risikogruppe.  Når det gjelder de som  for eksempel har spredning til armhulen eller en større svulst i brystet, så ser vi at hos den gruppen så ser det ut  til å være bedre effekt,  enn hos dem med små svulster og som er hormonreseptor-positive og ikke har spredning til armhulen. Så derfor vil det jo være subgruppene man må se på.– Må ta en diskusjon i Norge– Vi må ta en diskusjon på dette i Norge. Det hadde blitt en betydelig kostnad for samfunnet.

– Så spørs det hvor mye de dataene er til å stole på, og om myndighetene vil godta at man bruker noen av resultatene fra subgruppeanalysene, sier Eikesdal til Dagens Medisin.  

Artikkelen er opprinnelig publisert i Dagens Medisin 2017-06-05.