Prosjektbeskrivelse

1) Forhold under graviditet og kreft blant mødre - en nordisk studie

Prosjektkoordinator: Tone Bjørge
Finansiering: Nordic Cancer Union
Samarbeidspartnere: Aarhus University Hospital (Danmark), Kreftregisteret (Norge), Finnish Cancer Registry (Finland), National Cancer Institute (USA), National Institute for Health and Welfare (Finland) og Karolinska Institutet and Karolinska University Hospital (Sverige)
 

Bakgrunn:

Det har vært et økende fokus på svangerskapet som en sykdomsfremmende eller sykdomshemmende fase i en kvinnes liv, og stadig flere studier viser en sammenheng mellom reproduktive faktorer og fødselskarakteristika og sykdom og dødelighet hos mor. Alder ved menarke (første menstruasjonsperiode) og menopause, paritet (antall fødsler), alder ved første fødsel, amming, bruk av p-piller og østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalderen, har blitt grundig undersøkt med tanke på kreftrisiko hos mor.  Også komplikasjoner som svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og svangerskapsdiabetes har blitt studert. For noen av disse faktorene er det påvist klare sammenhenger med spesifikke kreftformer, mens det for andre faktorer er en rekke uavklarte spørsmål.

Formål og studiedesign:

Det overordnede formålet med dette prosjektet er å undersøke sammenhenger mellom reproduktive faktorer og fødselskarakteristika og kreft i bryst, livmor, eggstokker og tykk- og endetarm hos mor i en stor studie med utgangspunkt i data fra fødsels- og kreftregistrene i fire nordiske land (Danmark, Finland, Norge og Sverige). Datakildene vil inneholde detaljert informasjon om kvinnenes reproduktive historie og deres senere kreftforekomst.

Dataene vil bli analysert i et nøstet kasus-kontroll design, som inkluderer alle tilfeller av kreft i bryst, livmor, eggstokker og tykk- og endetarm blant kvinner som har gjennomgått minst en graviditet som har vart lengre enn 22 uker, og 10 kontroller per kasus.

Vi håper at resultatene fra prosjektet vil kunne bidra til en økt forståelse av svangerskapets betydning som en kreftfremmende eller krefthemmende fase i en kvinnes liv.

2) Kreftrisiko i familier med barn med medfødte misdannelser  

Prosjektkoordinator: Tone Bjørge
Finansiering: Kreftforeningen
Samarbeidspartnere: Aarhus University Hospital (Danmark), Kreftregisteret (Norge), Finnish Cancer Registry (Finland), National Cancer Institute (USA), National Institute for Health and Welfare (Finland) og Karolinska Institutet and Karolinska University Hospital (Sverige)

Bakgrunn:

Befolkningsbaserte studier har vist at barn med medfødte misdannelser har en økt kreftrisiko. Kreft og medfødte misdannelser kan ha en felles årsak, enten genetiske faktorer, faktorer i omgivelsene, eller en kombinasjon av disse faktorene. Hvis kreft og misdannelser har felles årsaker, kan foreldre og søsken til barn med misdannelser også ha en økt kreftrisiko.

Ettersom både kreft og misdannelser er relativt sjeldne tilstander trenger man store kohorter for å kunne studere disse sammenhengene. I 2008 gjennomførte vi en stor kohortstudie med utgangspunkt i norske og svenske registerdata. I denne studien fant vi en 70% høyere risiko for kreft blant barn med medfødte misdannelser, og risikoen vedvarte til ung voksen alder. Individer med misdannelser i nervesystemet, Down syndrom og de med flere misdannelser hadde den høyeste kreftrisikoen. I denne studien var det ingen økt kreftrisiko totalt blant foreldre og søsken til barn med medfødte misdannelser. Det var imidlertid en økt risiko for brystkreft blant mødrene med barn med Down syndrom.

Formål og studiedesign:

Formålet med dette prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom medfødte misdannelser og kreft mer detaljert enn tidligere i et stort datasett med informasjon fra fødsels-, pasient-, dødsårsaks- og kreftregistrene i fire nordiske land (Danmark, Finland, Norge og Sverige). Vi vil se på risikoen for spesifikke kreftsykdommer blant barn med spesifikke misdannelser. Vi vil også undersøke kreftrisikoen til søsken og foreldre til disse barna. Studien vil ha et kasus-kontroll design, og for hvert kasus vil vi trekke ti kontroller.

I dette store epidemiologiske prosjektet, som bruker data fra befolkningsbaserte registre i fire nordiske land, ønsker vi å undersøke sammenhengene mellom spesifikke medfødte misdannelser og spesifikke kreftsykdommer.

For å forstå årsaken til spesifikke kreftsykdommer er det viktig å finne ut om medfødte misdannelser er assosiert med en økt kreftrisiko blant barn og deres foreldre og søsken. Resultatene fra prosjektet vil gi ny og mer detaljert innsikt i denne problemstillingen, og gi grunnlag for oppfølging og rådgivning av familier med barn med medfødte misdannelser.

3) Metabolsk syndrom og kreft

Prosjektkoordinator: Tone Bjørge
Finansiering: Swedish Research Council
Samarbeidspartnere: Innsbruck Medical University (Østerrike), Lund University (Sverige), Ulm University (Tyskland) og Umeå University (Sverige)

Bakgrunn:

Metabolsk syndrom er en betegnelse på en samling risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. De faktorene som brukes for å definere syndromet er abdominal fedme, høyt blodtrykk, en ugunstig profil for fettstoffene i blodet (lavt HDL-kolesterol og økt triglyseridnivå) og insulinresistens. Disse faktorene har enkeltvis blitt sett i sammenheng med ulike kreftsykdommer, men relativt få studier har sett på syndromet som en enhet og risikoen for kreft. I 2006 ble kohorter fra Norge, Østerrike og Sverige slått sammen i Me-Can prosjektet («Metabolic syndrome and cancer project»). Vi ønsker nå å oppdatere og utvide datamaterialet for å kunne belyse nye problemstillinger (Me-Can 2.0).

Formål og studiedesign:

I Me-Can 2.0 studien ønsker vi bl.a. å studere
a) hvordan de ulike metabolske faktorene påvirker hverandre i relasjon til kreftrisiko,
b) sammenhengen mellom markører for insulinresistens og kreftrisiko,
c) om sammenhengen mellom metabolske risikofaktorer og kreft varierer med alder, sosioøkonomisk status og fysisk aktivitet,
d) om endringer i de metabolske faktorene påvirker kreftrisikoen.

Den norske prosjektgruppen vil se på sammenhengen mellom endringer i kroppsmasseindeks (KMI) og kreftrisiko.

Studien er et register-epidemiologisk prosjekt, og det vil bli inkludert data fra allerede etablerte registre og helseundersøkelser. I Norge vil data bli samlet inn bl.a. fra Folkeregisteret, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet (Dødsårsaksregisteret og helseundersøkelser). Disse dataene vil deretter bli slått sammen med tilsvarende data fra Sverige og Østerrike.

I dette prosjektet ønsker vi å studere sammenhengen mellom metabolske risikofaktorer, andre livsstilsfaktorer og en rekke ulike kreftsykdommer. Vi håper at resultatene fra prosjektet vil kunne bidra til en økt forståelse av hvordan metabolske risikofaktorer og andre livsstilsfaktorer påvirker kreftrisikoen, og hvordan disse faktorene virker på hverandre. Resultatene fra prosjektet vil dermed kunne bidra til generelle anbefalinger mht. livsstil eller anbefalinger rettet mot spesielt utsatte grupper i samfunnet for å redusere risikoen for kreft.     

Du kan lese mer om prosjektet på; http://me-can.se/