Hjem
Det humanistiske fakultet
spurveugleprisen 2015

Bedre skribenter med skrivesenter

Skriveveilederne på Akademisk skrivesenter hjelper studentene med å få sagt det de vil.

Bilde av veilederne ved Akademisk skrivesenter
Med fra oppstarten: Fra venstre Solveig Kavli, Randi Benedicte Brodersen, Michael Grote, Hans Christian Farsethås og Birger Solheim. Kavli jobber nå ved HiB, mens Pål Steiner har kommet til.
Foto/ill.:
Ingrid Endal

Hovedinnhold

Dørene til Akademisk skrivesenter åpnet 2. september 2014 og har siden den gang hatt stor aktivitet. I tillegg til å gi individuell veiledning til studenter, tilbyr de skriveverksted, tematiske kurs og skriveundervisning på flere av fagene ved fakultetet.

Ett år har gått siden åpningen, og skrivesenteret blir nå tildelt Spurveugleprisen 2015, Det humanistiske fakultet sin pris for utdanningskvalitet.

– Vi synes det vi holder på med er så viktig, og vi er svært glade for prisen. Den er en bekreftelse på at etableringen av senteret ikke bare er en god idé, men at vi har fått til noe, sier Birger Solheim, leder av senteret og førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier.

Akademisk skrivesenter er et pilotprosjekt med varighet på tre år, og er et samarbeid mellom HF-fakultetet og Universitetsbiblioteket, noe som gjør det mulig å knytte bibliotekets kompetanse i søk og kildevurdering tettere til det konkrete skrivearbeidet.

– Hos oss hjelper veilederene med alt fra brainstorming av ideer, utvikling av disposisjon, argumentasjonsteknikk, referansesøk, siteringsteknikk og hvordan bruke kilder i egen tekst, forteller Solheim.

Naturlig del av undervisningen

Samarbeidet med de fagansvarlige har skutt fart den siste tiden, og skrivesenteret er nå involvert ved mange av emnene ved fakultetet, der ulike skrivekurs har blitt en innarbeidet del av undervisningen.

– Vi jobber med det som de fagansvarlige vil at vi skal gjøre. Vi kan ha heldagsseminar for studentene, eller totimerskurs fordelt utover semesteret. Vi går inn og jobber med det studentene holder på med der og da, forklarer Solheim. 

På emnet «Prosjektutvikling» har masterstudentene på Nordisk språk og litteratur et heldagsseminar på skrivesenteret, der de får hjelp til å planlegge masterprosjektet sitt. Ansvarlig for emnet, Torodd Kinn, sier han bare har fått positive tilbakemeldinger.

– Studentene får en intro til hva som er en god oppgave, og skrivesenteret sørger for å gi dem redskaper til å komme i gang med skrivearbeidet og å arbeide med tekstene. Studentene forteller at de har god utbytte av seminaret, sier han.

Akademisk skrivesenter driver også opplæring av lærerstudenter, hvor de lærer å bli skriveveiledere – å gi veiledning på tekst og på skriving. Noen av studentene har til og med fått deltidsjobb på skrivesenteret.

Bill.mrk: Gode kommunikasjonsevner

Studenter i alle faser og på alle nivå oppsøker skrivesenteret, både de som trenger hjelp til å komme i gang med skrivingen og de som står fast med oppgaven og trenger hjelp til å komme videre.

Solheim understreker at de ikke hjelper med det faglige innholdet, de bistår utelukkende med å utvikle skrivekompetansen. Veilederne skal først og fremst være den ekstra leseren som stiller spørsmål til teksten, som kan diskutere vinkling og hjelpe med å organisere materialet.

– Det humanistiske fakultetet har stolte skrivetradisjoner, og vi vil bygge videre på disse. Studenter fra HF-fakultetet bør kjennes på sine ekstra gode skriveferdigheter og kommunikasjonsevner.

– Hos oss blir skriveopplæringen tatt på alvor og systematisert, og studentene får en progresjon gjennom studiet. Skriveferdighet har en egenverdi og studentene opplever at det er noe de har lært. Det gir dem større selvtillit ovenfor arbeidsgivere når de skal ut i jobb, mener Solheim.