Hjem
Institutt for fysikk og teknologi
FORSKNING VED INSTITUTT FOR FYSIKK OG TEKNOLOGI

Forskergrupper

Forskningen ved Institutt for fysikk og teknologi spenner over et bredt område, fra ren grunnforskning knyttet til grunnleggende byggesteiner og prosesser i naturen, til anvendt forskning og teknologi. Forskningen er organisert i syv forskergrupper.

student på akustikk-laboratoriet
Foto/ill.:
Eivind Senneset, UiB

Hovedinnhold

Akustikk

Akustikk er eit fagfelt der ein studerer vibrasjonar og utbreiinga av desse i form av bølger som forplantar seg i alle typar materialar (gassar, væsker og faste stoff). Frekvensområdet inkluderer både høyrbare og ikkje-høyrbare frekvensar. Moderne akustikk har mange viktige samfunnsmessige og industrielle bruksområde, eksempelvis innan petroleum, medisin og materialteknologi.

Forskingsgruppa for akustikk formidlar forståing for dei fysiske prosessane som finn stad i vekselverknad mellom lydbølgjer og materie, og korleis ein kan utnytte desse prosessane i til dømes måleinstrument og -metodar.

Professor Per Lunde er gruppeleiar, og her er nettsida til forskingsgruppa.

Energi- og prosessteknologi

Gruppen for Energi- og prosessteknologi (EPT) har to hovedaktiviteter:

  1. Flerfasesystemer
  2. Sikkerhetsteknologi

Forskningsaktiviteter fokuserer på kritiske utfordringer for prosessindustrien og den globale energiomstillingen.

Mikroelektronikk

Elektronikk og måleteknologi er en viktig del av hverdagen vår. Grensene for hva som kan måles og styres elektronisk strekkes stadig, og forskningsgruppen deltar aktivt i nettopp dette. Forskningsaktivitetene våre går i to hovedretninger:

I mikroelektronikken arbeider vi med utvikling av nye elektroniske kretser som for eksempel kan brukes innen nye fysikkeksperiment, eller vi tar vi bruk avansert kommersiell mikroelektronikk for å løse måle- og styringsoppgaver.

Kontaktpersoner innen mikroelektronikk:
- Professor Kjetil Ullaland
- Professor Johan Alme

Professor Kjetil Ullaland er gruppeleder for Elektronikk og måleteknologi. Dette er en lenke til gruppens nettside.

Måleteknologi / instrumentering

I måleteknologi utnytter vi forskjellige kjemiske og fysiske egenskaper hos materialer til utvikling av sensorer og instrumenter til en rekke anvendelser. Tverrfagligheten i måleteknologi og instrumentering fordrer også omfattende bruk av matematikk og informatikk, eksempelvis for utvikling av elektroniske kretser, modellering, simulering og styring av sensorer og prosesser, samt tolkning og bearbeiding av måledata. Studentene våre tilbys interessante og relevante emner og masteroppgaver med vinkling over hele skalaen fra teoretiske til eksperimentelle oppgaver..

Kontaktpersoner innen måleteknologi og instrumentering:
Professor Bjørn Tore Hjertaker
Førsteamanuensis Camilla Sætre

Dette er en lenke til gruppens nettside.

Nanofysikk

Nanovitskap omfattar studiet av funksjonelle material, system eller fenomen basert på byggesteinar i nanometerskala. Eigenskapane som ein er interessert i er kritisk avhengig av at nettopp denne storleiksordenen blir oppretthalde. Dette skuldast gjerne kvantemekaniske effektar eller at ein ekstremt høg andel av atoma er i overflata av nanopartiklane. Nanovitskapen er oppteken av å forstå og utnytte samanhengen mellom eigenskapane til nanopartiklar og -porer, på den eine sida, og ønskte eigenskapar til materialet og det samansette systemet, på den andre.

Nanovitskapleg forsking er sterkt tverrfagleg og finner stad i grenselandet mellom fysikk, kjemi og biologi og nyttar i ulik grad metodar frå alle desse tre disiplinane. Forskingsgruppa har hovuddelen av aktiviteten sin retta mot nanofysikk, nanokjemi, nanobiologi eller nanobiomedisin, men vil også kome i kontakt med andre relevante disiplinar.

Typiske problemstillingar innafor nanovitskap:

Nanoteknologisk instrumentering og måleteknikk, nanostrukturerte katalysatorar, naturlege nanopartiklar og -dråpar, nanomaterial, kvantekontroll og dynamikk, magnetiske nanopartikler, proteinstruktur og funksjon, protein-overflate-interaksjoner, proteindynamikk, mikro-kontakt-printing, nanotoksikologi.

Professor Bodil Holst er gruppleiar for nanofysikk og teknologi. Her er en lenke til gruppens hjemmeside.

Optikk

I optikk og atomfysikk gjer ein både teoretiske og eksperimentelle studiar av vekselverknadar mellom lys og materie, der materien spenner frå atom og molekyl til store geofysiske system, inkludert fjordar, kystvatn og isen i Arktis. 

Her er nettsida til forskingsgruppa. 

Reservoarfysikk -  Energiteknologi og CO2 lagring (CCUS)

Forskningsgruppen i Reservoarfysikk - Energiteknologi og CO2 lagring (CCUS) ved Institutt for fysikk og teknologi driver med forskning og utdanning innenfor et bredt fagfelt relatert til redusert karbon avtrykk i olje og gass produksjon, med spesielt fokus på CO2 lagring innen CCUS.

Hovedaktiviteter er:

  1. Injeksjon av CO2 og hydrokarbongass for økt utvinning
  2. Mobilitetskontroll i heterogene reservoarer ved bruk av skum og polymerer
  3. Oppskalering: Fra laboratoriet til felt
  4. Karbon nøytral gassproduksjon fra metan hydrat
  5. CO2 lagring

Professor Arne Graue er gruppleiar.

Her er nettsida til forskingsgruppa

Romfysikk / Birkelandssenteret for romforskning (BCSS)

Senteret skal øke kunnskapen om strømfeltene rundt jorda, partikkelskurer fra rommet, nordlys, gammaglimt og andre koblinger mellom jorden og rommet. .

Birkelandsenteret for romforskning er et Senter for fremragende forskning (SFF) ved Universitetet i Bergen, med forskere tilknyttet fra NTNU og UNIS

Professor Nikolai Østgaard er leder for senteret, og her er nettsidene deres

 

Subatomær fysikk

Gruppen for Subatomær fysikk studerer og underviser i det som har å gjøre med materie på de minste skalaene. Gruppen er multidisiplinær, og arbeidet deres spenner teoretisk partikkelfysikk, analyse av eksperimentelle data, forskning på medisinsk anveldelse av stråling, og partikkeldetektor R&D (forskning og utvikling).

Gruppen er delt opp i fire hovedområder:

En stor del av aktiviteten til denne gruppen er knyttet til akseleratoren Large Hadron Collider (LHC) der de deltar i de to eksperimentene ATLAS (partikkelfysikk) og ALICE (kjernefysikk). Gruppen har vært med å konstruere detektorene for disse to eksperimentene, og er nå aktive i både operasjon av detektorene, data-analyse og utvikling av ny detektorteknologi med tanke på oppgradering av eksperimentene. Forskningen på den teoretiske siden fokuserer på modellbygging som er nødvendig for å tolke de eksperimentelle resultatene fra LHC.

Innenfor medisinsk fysikk forskes det blant annet på anveldelse av protoner i Computed Tomography, noe som kan gi store fordeler i stråleterapi for kreft.

Fokuset innen astropartikkelfysikk er indirekte deteksjon av mørk materie ved hjelp av kosmiske gammastråler. De er med å planlegge/bygge opp observatoriet Cherenkov Telescope Array, og å analysere tilgjengelige data fra eksisterende observatorier.

Professor Joakim Nystrand er gruppeleiar.

Teoretisk fysikk

Teoretisk fysikk tar sikte på å forstå naturen på alle størrelsesordener: fra elementære partikler og krefter til universets utvikling.

Det gjør vi ved å konstruere modeller og utføre beregninger som involverer både penn og papir og super-datamaskiner med tusenvis av prosessorer. Hovedinteressene våre inkluderer:
    

  • atomnivå-simuleringer
  • atomfysikk
  • kjernefysikk
  • partikkelfysikk
  • astropartikkelfysikk

Du finner nettsidene til gruppen for teoretisk fysikk her. Gruppeleder er Konrad Tywoniuk og nestleder er Tatiana Kuznetsova.