Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Student

10 grunner til å bli masterstudent på Infomedia

– Å ta en mastergrad er ikke så skummelt som folk tror. Det er ikke enkelt, men du får utfordret deg selv, forteller masterstudenter.

Masterstudentene Jay Poltakova og Aleksander Nygård Tonheim på forelesning i informasjonsvitenskap.
Masterstudentene Jay Poltakova og Aleksander Nygård Tonheim på forelesning i informasjonsvitenskap.
Foto/ill.:
Zulfikhar Fahmy

Hovedinnhold

– Jeg begynte på master i informasjonsvitenskap fordi jeg er interessert i interaksjonsdesign og for å kunne konkurrere i dagens arbeidsmarked, forteller Jay Poltakova. 

Det å gjøre seg attraktiv for arbeidsmarkedet er også noe som opptar medieviter Oskar Hjartåker. 

– Jeg begynte på master i medievitenskap på grunn av min interesse for samfunnsstrukturer og medier, sier Oskar.

–Jeg vet at terskelen for å komme ut i arbeidslivet er høy og blir stadig høyere. Jeg ønsker å ha fordel når jeg skal ut i arbeidsmarkedet, og det tror jeg at jeg oppnår ved å ha to bachelorgrader og en mastergrad i medievitenskap, sier han og viser til at han har en bachelor i retorikk og sammenlignende politikk fra før.

Masteroppgaven til Oskar omhandler FrPs retorikk om innvandring fra 1987-2001 og er tilknyttet forskningsprosjektet SCANPUB.

Les også: Mastergrad gir jobb.

Lavterskel å snakke med professorer

Studentene synes det beste med master er å kunne snakke med vitenskapelige ansatte og få innspill på eget arbeid.

–Jeg liker at man som masterstudent kommer nærmere på fagmiljøet og er mer involvert enn hva man var på bachelor. Jeg kan banke på døren til professorer når som helst og få svar på det jeg lurer på, forteller han.

Jay og Oskar er svært fornøyd med masteremnene og mener de er høyaktuelle.

–  I et emne lagde vi en app og det var utrolig lærerikt. Jeg likte ikke så godt å programmere før jeg tok det emnet, men nå synes jeg det er gøy. I et annet emne lærer vi om intelligente systemer og berører mange spennende problemstilllinger, som bør vi ha roboter til å passe på eldre?, sier Jay.

Forelesningene legger opp til dialog

Begge synes at det er store forskjeller på bachelor og master, og at kravene er betydelig høyere på masterstudiet.

– Å ta en mastergrad er ikke så skummelt som folk tror. Det er ikke enkelt, men du får utfordret deg selv og du finner ut hva du er flink til, sier Jay.

Det er ikke bare nivået som er høyere på master, også forelesningene er annerledes, forteller Oskar.

– På masterforelesninger kommer du i fysisk forstand nærmere foreleserne, siden du er på samme grunnivå som dem. Forelesningene skjer i små seminarrom og dette forandrer helt kommunikasjonen, sier Oskar. 

I hver forelesning pleier det å være rundt 10-15 studenter. Det at masterkullene er små mener Jay er viktig for det sosiale.

– På master blir du lettere kjent med folk, fordi miljøet er mye mindre enn på bachelor, forteller hun. 

Lesesalen blir et andre «hjem»

Det sosiale er også noe som Oskar fremhever. Mens Jay har skriveplass på SLATE, er Oskar på lesesal.

– Jeg kjente ikke alle på lesesalen før jeg «flyttet inn», men nå har det blitt et veldig bra sosialt miljø.

– Det har blitt en rar kobling mellom lesesalen og hjem, sier han humoristisk. Oskar anbefaler andre studenter å ha fast lesesalsplass, fordi man da er sikret å få nye venner.

Jay på sin side har stort utbytte av å ha skriveplass på SLATE.

– SLATE jobber med læringsanalyse, og det er et bra miljø for meg siden jeg ønsker å skrive masteroppgave om interaksjonsdesign og læring, forteller hun.

Rustet for arbeidslivet med master

Studentene er tydelig på at de på master tilegner seg kunnskap og ferdigheter som de vil ha nytte av i arbeidslivet.

– Ved å ta master i medievitenskap opparbeider du deg et unikt tolkningsapparat. Du lærer deg å prosessere informasjon, tolke og argumentere. Du blir dyktig i å formidle og får en språklig styrke.

– Samtidig lærer du deg å motta andres tolkninger på eget arbeid, noe jeg tror er utrolig viktig å kunne i arbeidslivet, avslutter Oskar.