Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Nyhet

Smarttelefonen er viktigste tilgang til oppdatering og kommunikasjon

Men mange opplever egen bruk av smarttelefon som problematisk, viser ny rapport fra instituttet.

Ph.D.-kurs i Paris
Foto/ill.:
COLOURBOX

Hovedinnhold

Rapporten «Mediebruk og offentlig tilknytning» gir en oversikt over hovedmønstre i mediebruk, med vekt på sosiale medier og smarttelefon sin økte betydning. I rapporten står det at nesten alle informantene opplever smarttelefon som sentral i egen mediebruk, og at rask oppdatering er viktigste form for smarttelefonbruk:

– Telefonen anses i noen grad som en tidstyv som er så lett tilgjengelig at den får en større plass i livet enn man egentlig ønsker. Samtidig er smarttelefonen så nyttig at den blir uvurderlig, spesielt for de som har travle sosiale liv med mange forpliktelser og stor kontaktflate både på jobb og privat.

Yrke er svært viktig for mediebruksmønstre 

I rapporten analyseres ulike veier til offentlig tilknytning, både gjennom og utenom mediene. Her diskuteres blant annet betydningen av nyhetsbruk i ulike kanaler, kulturopplevelser, familie, jobb og venner for hvordan folk knytter seg til offentligheten.

– Et gjennomgående trekk i materialet er at personer med høy utdanning ofte har en mer variert mediediett, spesielt når det gjelder nyheter. De bruker oftere papiraviser, og mange flere ulike papir- og nettaviser, også gjerne fagrelaterte medier. De med lavere utdanning oppgir færre nettaviser eller at de får nyhetene primært via Facebook, står det i rapporten.

  • Hele rapporten er tilgjengelig nederst i saken.

Om rapporten

«Mediebruk og offentlig tilknytning» er første rapport fra prosjektet Mediebruk og offentlig tilknytning: Informasjonsfrihet i ‘stordataens tidsalder’ (MeCIn). I rapporten presenteres funn fra datainnsamling utført høsten 2016. 50 personer som samlet speiler den norske befolkningen har deltatt i kvalitative dybdeintervju og skrevet mediedagbøker.

MeCIn-prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og ledet av professor Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen. Den kvalitative datainnsamlingen i prosjektet er ledet av førsteamanuensis Brita Ytre-Arne.