Hjem
Det juridiske fakultet

Hvem passer jusstudiet for?

Vil du bli jurist eller advokat? Her får du svar på ofte stilte spørsmål om hvordan det er å studere juss.

Jusstudenter med bøker ved hovedinngangen på jussen
Jusstudiet passer for alle som er interessert i samfunnsrelaterte fag.
Foto/ill.:
Ingvild Festervoll Melien

Hovedinnhold

Jusstudiet ved UiB har flere år vært landets mest populære studium. Det er ikke så rart: Jusstudiet passer for alle som er interessert i samfunnsrelaterte fag. Her får du tett oppfølging, engasjerte forelesere og muligheter til å delta i et levende og mangfoldig studentmiljø.

Passer jusstudiet for meg?

Har du lyst til å studere juss, men er usikker på om det er noe for deg? Det er ikke så merkelig – selv de som har hatt rettslære på videregående skole vil oppleve at faget slik det undervises på universitetet er nytt og annerledes. Det er bare en måte å finne ut av det på: Prøv! De aller fleste som begynner på jusstudiet velger å fullføre fem års studier.

Trives du ikke på studiet, vil vi anbefale deg å fullføre første studieår, og deretter søke ett års permisjon mens du prøver noe annet. Du kan bruke studiepoengene fra jusstudiet i andre bachelorgrader, så skifte av studium trenger ikke gi noen forsinkelser i utdanningen.

Er det mye å gjøre?

Våre undersøkelser av studievaner viser at jusstudentene ligger høyt på skalaen når det gjelder ukentlig arbeidsinnsats. Våre studenter bruker omtrent 38 timer i uken i gjennomsnitt.

Noen studenter velger å stille på Dragefjellet klokken 8 om morgenen og gå hjem til middag. Andre disponerer dagen sin annerledes, og legger inn aktiviteter mellom lesingen. Det er nødvendig å jobbe jevnt, og skippertaksmetoden er ikke å anbefale, men noen ekstraordinær arbeidsinnsats kreves ikke.

I et profesjonsstudium må du ha forståelse og oversikt, men du må også kunne gjøre rede for detaljer. I tillegg til lærebøkene brukes Lovsamlingen aktivt. Arbeidet med kildemateriale, som for eksempel dommer, tar ekstra tid.

Ved Universitetet i Bergen har jusstudentene som regel eksamen etter hvert emne. Dette fører til at du har hyppigere eksamener, men mange studenter mener at dette tar bort noe av presset sammenlignet med å ha færre og større eksamener.

    Hva er snittet for å komme inn?

    Opptaksgrunnlaget er generell studiekompetanse. Det er ikke nødvendig å ha rettslære fra videregående skole. Karaktersnittet for å komme inn varierer fra år til år, men det er generelt et høyt snitt som kreves. De siste årene har det vært på over 5. På studieprogramsiden finner du alltid karaktersnittet fra siste opptak.

    Språket er juristenes verktøy, og i studiehverdagen trenger du stødige norskkunnskaper, god begrepsforståelse og god skriftlig framstillingsevne. Du bør også ha gode engelskkunnskaper.

    Er det mye obligatorisk undervisning?

    På første, andre og fjerde studieår har du obligatoriske emner, mens du på tredje og femte studieår har større frihet til å velge juridiske emner etter egne interesser. Både på tredje og femte studieår kan du også velge å reise på utveksling.

    Det er en god del obligatorisk undervisning gjennom studiet. Fra første dag blir studentene organisert i mindre arbeidsgrupper og storgrupper, hvor man deltar aktivt i undervisningen sammen med medstudenter. Denne modellen sikrer studentene tett faglig oppfølging og veiledning, samt solid skrivetrening gjennom studiet. Det betyr også at din læringsprosess blir synlig for andre studenter.

    Vanligvis er det ett arbeidsgruppemøte per uke og ett storgruppemøte annenhver uke, begge på to timer. Hver uke skriver studentene en oppgave som tar cirka 3-4 timer. Når oppgavene er levert, kommenterer man hverandres oppgaver. Til sammen blir det opp mot en dags arbeid i uken. I tillegg tilbys det forelesninger som er anbefalt å delta på, men som ikke er obligatorisk. Antall forelesninger er litt varierende, men vanligvis noen dobbeltimer i uken.

    Alle uker har ikke undervisning, noen uker er satt av til innføringsforelesninger eller eksamensinnspurt. For kurs med obligatorisk undervisning må studentene delta i 75 % av aktivitetene for å få lov til å ta eksamen. Dette gjør at det er vanskelig å ta jusstudiet på deltid, da obligatoriske arbeidsgrupper som regel er lagt innenfor normal arbeidstid.

    Hva kan jeg bli?

    Vi finner jurister overalt i arbeidslivet: Få utdannelser fører frem til jobb i så mange ulike bransjer som juristutdanningen.

    NIFU sin kandidatundersøkelsen fra 2021 viser at 88 prosent av studentene som fullførte jussutdanningen sin ved UiB våren 2021, var yrkesaktive etter et halvt år. Kun 2,4 prosent var arbeidsledige, mens de øvrige tok en annen utdanning. Videre mener 2/3 av de spurte juristene at innholdet i utdanningen passer godt med arbeidsoppgavene i yrkeslivet. Her kommer juss bedre ut enn alle andre utdanninger, sett vekk i fra medisinstudiet. Kort oppsummert: Nær sagt alle nyutdannede jurister får jobb innen et halvt år, og de fleste av dem opplever at de er utdannet for det yrkeslivet som de møter.

    Mens noen jurister går inn i næringslivet, for eksempel til bank, forsikring, varehandel, industri eller skipsfart, jobber andre innenfor offentlig forvaltning, som i NAV, Skatteetaten og Konkurransetilsynet. Departementene og politiet er populære og viktige arbeidsgivere for jurister.

    Vil du utdanne deg til advokat?

    Med jussutdanning kan du òg bli dommer eller gå inn i advokatyrket. Det er bare jurister (advokater) som har løyve til å drive profesjonell rettshjelp og føre saker for domstolene. Vær oppmerksom på at både jusstudiet og juristyrket innebærer mye skriving. For å få tittelen advokat og bevilling til å arbeide som advokat, må du ta et obligatorisk advokatkurs etter jussutdannelsen. Du må òg ha to års godkjent juridisk praksis, vanligvis som advokatfullmektig, dommerfullmektig eller politifullmektig.