Fire nye professorer ved fakultetet

Til sammen i 2014 er det utnevnt hele seks nye professorer ved fakultetet, og det totale antallet professorer er nå 30. Alle fire som nå har tiltrådt stillingen som professor har vært universitetslektor, ph.d.-stipendiat eller førsteamanuensis ved fakultetet. De nye professorene er:

• Eirik Holmøyvik: 35 år, forsker på statsrett (både historiske og dagsaktuelle problemstillinger). Var i 2012 med i arbeidsutvalget som oversatte Grunnloven til nynorsk.
• Halvard Fredriksen: 36 år, forsker på EU-/EØS-rett.
• Magne Strandberg: 36 år, forsker på sivilprosess (først og fremst bevisrett) og erstatningsrett.
• Ørnulf Øyen: 42 år, forsker på strafferett, sivilrett og straffeprosess. Har i tillegg til sin karriere ved fakultetet jobbet som førstekonsulent i Justisdepartementets lovavdeling, dommerfullmektig, kst. tingrettsdommer, advokatfullmektig og politiadvokat.

De nye professorene er stilt de samme tre spørsmålene som deres ferske professorkolleger Bjørn Henning Østenstad og Jon Petter Rui svarte på i mars:

1. Hvorfor valgte du Det juridiske fakultet som arbeidsplass?
2. Hva tenker du om rettsvitenskapens rolle i samfunnet i dag?
3. Hvilke utfordringer ser du for fakultetet nå og fremover?

Det juridiske fakultet som arbeidsplass

Holmøyvik:
Litt tilfeldig, eigentleg. Eg såg verken føre meg Bergen eller ei akademisk karriere. Etter eit år som vitskapleg assistent på Institutt for offentlig rett ved UiO tenkte eg likevel at akademia kunne vere morosamt å prøve. Så fekk eg høyre om ledige stillingar ved Det juridiske fakultet, vel og merke ikkje i Oslo, men i Bergen. Greitt nok, tenkte eg, og flytta.

Fredriksen:
Fakultetet i Bergen er ganske enkelt et godt sted å være for rettsforskere med interesse for europarett. Fakultetet satser særskilt på å bygge opp et forskningsmiljø innen konkurranse- og markedsrett og har etablert Bergen Center for Competition Law and Economics (BECCLE) sammen med SV-fakultetet og NHH. Også utenfor disse feltene har fakultetet gode forskningsmiljøer som arbeider med europarettens innvirkning på norsk rett. Avstanden til statsmaktene i Oslo er i denne sammenheng en fordel snarere enn en ulempe. Det er viktig med europarettslige forskningsmiljø utenfor hovedstaden.

Strandberg:
For meg er det friheten, selvstendigheten og muligheten for faglige dypdykk som er det fine med å være på fakultetet. Å jobbe på Det juridiske fakultet gir gode muligheter til faglig fordypning, til å forfølge ens egne faglige interesser og til å bli kjent med et stort nettverk av likesinnede i innland og utland.

Øyen:
Som student skrev jeg i sin tid en særavhandling, noe som omtrent tilsvarer en stor masteravhandling i dag. Arbeidet var interessant, og etter noen år utenfor universitetet søkte jeg meg tilbake for ytterligere faglig fordypning.

Rettsvitenskapens rolle i samfunnet i dag

Holmøyvik:
Her burde eg kanskje sagt noko stilig og smart om at vår moderne og internasjonaliserte samfunn stiller heilt nye og særeigne krav til rettsvitskapen. Men det er berre uhistorisk svada. I staden er det business as usual. Om vi ser litt stort på det så er oppgåva til rettsvitskapen å lage system og fornuft ut av det salige kaoset av lover, praksis, kryssande omsyn, samfunnsutvikling og internasjonale rettsnormer som retten er og alltid har vore. Både samfunnet og retten er naturlegvis meir komplekst i dag i høve til tidlegare tider, men den grunnleggjande funksjonen til rettsvitskapen er den same i dag som då glossatorane systematiserte romarretten i mellomalderen.

Fredriksen:
Rettsliggjøringen av nær sagt alle samfunnsområder fører uunngåelig til økt behov for uavhengig, åpen og kritisk rettsvitenskapelig analyse av de rettslige rammene for politikken. Dette gir rettsvitenskapen økt betydning og oppmerksomhet, men det byr også på utfordringer. Avveininger som tidligere hørte til politikernes sfære blir ikke apolitiske bare fordi de overlates til nasjonale eller internasjonale domstoler. Ikke minst på europarettens område vil kompleksiteten i rettsstoffet kunne føre til at universitetsjurister ender opp som sentrale premissleverandører for samfunnsdebatten. Med en slik rolle følger det store krav til faglig integritet.

Strandberg:
Rettsvitenskapen får en stadig viktigere rolle i samfunnet. Den økende produksjonen av regler i Norge og internasjonalt medfører at det er stadig mer arbeidskrevende å holde oversikt over de reglene som gjelder, og rettsvitenskapen har en viktig rolle ved å systematisere og tolke den stadig mer uoversiktelige regelmengden. Samtidig er det viktig at rettsvitenskapen evner å utforske de dypere forutsetninger som retten bygger på, det er viktig at rettsvitenskapen avdekker svakheter i de etablerte grunnbegrepene i retten og at man er i stand til å utvikle nye begreper for å erstatte de gamle.

Øyen:
I en tid med et stadig mer komplekst bilde av rettslige regler og andre rettskilder, er det viktigere enn noen gang at rettsvitenskapen både beskriver og analyserer rettskildesituasjonen og rettstilstanden, og kritisk evaluerer rettskildebruken til Høyesterett og andre domstoler.

Utfordringer for fakultetet i tiden fremover

Holmøyvik:
Ei viktig utfordring er rekruttering. Fakultetet lever på ekspertisen til dei vitskaplege tilsette, både i forskinga og i undervisninga. Til det treng vi å rekruttere dei beste fagpersonane. Men det er krevjande for fakultetet å tiltrekke seg dei beste studentane til ei akademisk karriere i konkurranse med dei store advokatfirmaene og attraktive statlege arbeidsplassar i hovudstaden. Eg er spent på korleis fakultetsleiinga vil gripe an denne problemstillinga.

Fredriksen:
Arbeidet med ny studieordning må føre frem til et jusstudium som i større grad legger til rette for og belønner forståelse og kritisk refleksjon fremfor pugging av detaljer. Forhåpentligvis vil det også kunne redusere karakterpresset på studiet og kanskje også føre til at flere av studentene får øynene opp for rettsvitenskapelig forskning.

Strandberg:
En viktig utfordring de neste årene blir å gi en best mulig studieordning. Dagens studium fungerer bra, men samtidig er der nok en del aspekter som kan forbedres. Etter min mening bør særlig femte studieår bli kraftig forbedret, men i tillegg tror jeg det er vesentlig forbedringer som kan gjøres blant annet i fagsammensetningen og fagrekkefølgen på de tidligste studieårene.
 
Ørnulf Øyen:
En av fakultetets viktigste utfordringer både i dag og i årene fremover er å sikre en stabil rekruttering av godt kvalifiserte ph.d.-studenter, både fra de kull som uteksamineres og fra kull som er uteksaminert noen år tidligere. Kvaliteten på fremtidens undervisning og forskning avhenger av dette. I tillegg må økonomien tillate en jevn rekruttering av ph.d.-kandidater.