Nytt perspektiv for å forstå kreftrisiko

VG skriver 16. januar at et hovedspørsmål innen morderne kreftforskning er hva som forsårsaker kreft. Forskerne ved Mohn Kreftforskningslaboratorium mener de har funnet en ny brikke til puslespillet. Syv prosent av alle jentefostre har en genfeil som gir to-tre ganger høyere risiko for eggstokkreft i voksen alder viser dataene som nå publiseres.

Til journalist Camilla Huuse sier professor Lønning: -Det er lite trolig at slike mekanismer bare opererer ved eggstokkreft. Forskningen gir dermed nytt perspektiv når det kommer til å forstå kreftrisiko. (Les hele saken her.)

Studien omfatter mer enn 6000 kvinner og er støtte av blant annet Kreftforeningen. Arbeidet er gjort med bidrag fra forskere ved Radiumhospitalet og NTNU i Trondheim.

Forsket på genfeil

Kreft kan skyldes nedarvede feil i genene, såkalte mutasjoner. Likevel er de viktigste årsaker til kreft påvirkning fra miljøet rundt oss - som maten vi spiser, røyking og stråling.

På Haukeland har forskerne fokusert på brystkreft type 1-genet, også kalt BRCA1. Det er kjent at mutasjoner i dette genet gir økt risiko for arvelig eggstokkreft og brystkreft.

Nå har forskerne også funnet en ny type feil i det samme genet. I noen tilfeller kan den nye genfeilen, som gir økt risiko for eggstokkreft, påvises allerede hos fosteret.

«Som en lysbryter»

Til VG forklarer Lønning det slik: Se for deg at alle gen i kroppen har en bryter som kan skrus av og på. Omtrent som en lysbryter. Hvis bryteren er skrudd av på steder hvor den egentlig burde vært på, kan det føre til økt risiko for kreft. 

I dette tilfelle har forskerne kun sett på eggstokkreft, og har sjekket disse mekanismene i normale vev i BRCA1-genet. Funnene viser at risikoen for kreft var større hvis bryteren var «av».

Neste steg blir å se på hva som forårsaker denne genfeilen, forteller Lønning.

– Vi mistenker at det dreier seg om ytre påvirkninger i svangerskapet og ikke arv, men det vet vi ikke sikkert enda, sier Knappskog. 

– Vil få stor betydning

Forskerne ved Haukeland har allerede inngått et samarbeid med en stor amerikansk forskergruppe for å se på om samme genfeil gir økt risiko for brystkreft.

– Hvis vi kan finne årsaken og dermed forebygge sykdom, vil det kunne få stor betydning, sier Lønning.

I 2016 fikk 488 kvinner i Norge eggstokkreft og sykdommen har alvorlige prognoser. Selv om arbeidet ikke vil slå direkte inn i pasientbehandlingen i dag, håper Lønning funnene kan være med og legge et vitenskapelig grunnlag for bedre forebygging, diagnose og behandling i fremtiden.

Kan forebygges med screening

Arbeidet på Haukeland startet for seks år siden. I fremtiden ser forskerne for seg at personer med denne genfeilen kan få påvist diagnosen tidlig ved hjelp av screening, slik som ved mammografi for brystkreft.

– Vi håper funnene vil føre til at andre forskergrupper i verden følger opp den samme ideen innenfor andre kreftformer, sier Knappskog.

Fremtidens medisin

VG har tidligere omtalt flere gjennombrudd innen genforskning og medisin. Denne teknologien spås å være et av århundrets viktigste medisinske gjennombrudd.

– Vi har sett en voldsom bølge av forskning på gener de siste årene, noe som i hovedsak skyldes tilgangen på ny teknologi. I dag kan vi gjøre genanalyser på en helt annen skala enn tidligere. Dette er bare begynnelse, sier Knappskog.

Mens forskerne kunne analysere et enkelt gen om gangen tidligere, kan de i dag gjøre en bred kartlegging av alle gen som er relevante for en sykdom - samtidig.

– Vi har fått de første eksemplene på at det å påvise genforandringer både kan føre til bedre diagnostikk, risikovurdering og terapi. Det viser at feltet kommer til å ekspandere, sier Lønning til VG.