Ekstrem forskning i dyphavet
Havet dekker over 70 prosent av jordkloden, men er likevel den delen av jorden som er utforsket minst. K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning viser oss livet tusenvis av meter under havoverflata.
Hovedinnhold
– Vi lever i en tid der vi fremdeles utforsker planeten. Under pol-isen er det et landskap ingen har sett.
Flere tusen meter under havet ser man ting ingen har sett før. Den fjernstyrte undervannsroboten Ægir 6000 kan dykke helt ned til 6000 meters dyp, der trykket fra havmassene er knusende stort.
Rolf Birger Pedersen, senterleder.
– Ved hjelp av Ægir kan vi nå 99 prosent av verdens dyphavsområder. Her finnes uendelig mange uløste mysterier. På hvert tokt finner vi nye arter og ser ting som ingen mennesker har sett før, forteller professor Rolf Birger Pedersen ved K.G. Jebsen senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen.
Fakta om Ægir 6000
- Miniubåten er finansiert av Forskningsrådet og skal være en nasjonal forskningsinfrastruktur.
- Havforskningsinstituttet og Christian Michelsen Research (CMR) er UiBs partnere i samarbeidet.
- Forskerne ønsker å dele funnene sine med så mange som mulig.
Oppdaget Lokes slott
Mellom Svalbard og Jan Mayen, på 2300 meters dyp, ligger et område som gjør Norge til et vulkansk land. Skorsteiner på havbunnen spyr ut 320 grader varmt mineralrikt vann som presses ut når sjøvann og magma møtes to kilometer under havbunnen.
Norge er et vulkansk land på linje med Island; forskjellen er at våre vulkaner er under vann.
Lokeslottet ble oppdaget av forskere fra Universitetet i Bergen i 2008, og har senere blitt utforsket flere ganger. Frem til 2017 var det forskningssenteret Senter for geobiologi som drev utforskningen av dyphavene fremover ved UiB.
– Dette er Norge i støpeskjeen. Det vi har på land er det gamle Norge. Dette er det nye Norge, sier professor Pedersen.
Se ett av dykkene i Lokeslottet:
Ekstreme dyr i ekstremt miljø
På dypet i det spesielle geotermale området har forskerne gjort store oppdagelser: nye organismer og store avsetninger av metaller som bly, sølv, kobber og sink. Dyrene som lever på slike dyp lever av energien i det varme vannet, en prosess som kalles kjemosyntese – i motsetning til den lyskrevende fotosyntesen.
Disse artene kan være interessante for å utvikle nye legemidler, en prosess som kalles bioprospektering. Dyrene som lever i så ekstreme omgivelser har også ekstreme egenskaper. Blant annet har dyrene proteiner som tåler mye høyere temperaturer enn normalt.
Foto fra Lokeslottet i 2013.
Dyphavet på direkten
Sommeren 2017 var Ægir klar for nye dykk i Barentshavet og Norskehavet. Ved tidligere tokt har ubåten sendt videobilder direkte til mannskapet på båten. Kraftige lyskastere og et godt kamera må til for å se noe i mørket på slike dyp.
Forskerne i K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning vil gjerne at flere enn før skal få være med ned i dypet. Forskning og kunnskap er til for å deles.
Fakta om K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning
- Har ambisjoner om å bli et ledende internasjonalt senter for forskning i djuphavene.
- Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen støtter senteret med opp til 48 millioner kroner over seks år.
- I tillegg kommer gaveforsterkningsmidler på 12 millioner kroner, samt støtte fra Universitetet i Bergen.Samarbeider tett med forskningsmiljø i Bergen, Norge og hele verden.
- Offisielt åpnet 29. mai 2017.
For å nå flere ble bildene fra dypet omdannet til en datastrøm som ble sendt til en av Telenors kommunikasjonssatellitter. I forbindelse med toktet sponset telekonsernet full båndbredde for å sikre maksimal kvalitet. Datastrømmen ble fanget opp av landorganisasjonen og MatNat-fakultetet før den ble sendt videre til Facebooks direktevideo-funksjon. Flere tusen fikk se noe de aldri hadde sett før.
Etter å ha tatt flere prøver og satt ut måleinstrument, ble toktet avsluttet i Byfjorden. Da stupte Ægir nok en gang ut på dypet for å gjøre ære på en av sine mindre vellykkede forgjengere, ubåten Nautilus. Den ble senket i fjorden etter et mindre vellykket forsøk på å krysse Nordpolen under isen i 1931.
"Nautilus" var oppkalt etter Kapten Nemos ubåt i "En verdensomseiling under havet".
Kappløp under isen
Ambisjonene fra Nautilus-ekspedisjonen lever ennå. Forskjellen er at teknologien nå kan gjøre det mulig å utforske under isen. Senterleder Pedersen er fast i sin tro på at forskere fra Bergen kan bli de første til å utforske havdypene under pol-isen.
– Vi var de første til å utforske Norskehavet med fjernstyrte undervannsfarkoster. Den fremste ambisjonen er å bli de første til å gjøre dette under isen i Polhavet. Noen forskere har prøvd seg, men har hatt store problem fordi utstyret ikke har vært tilpasset de ekstreme forholdene. Sammen med Havforskingsinstituttet har vi i flere år planlagt hvordan "Ægir-6000" skal kunne bli operert fra Norges nye isbryter. Forskningsskipet Kronprins Haakon sammen med Ægir-6000 kan bli en nøkkel i å knekke polis-koden. Med vårt utstyr og kompetanse kan vi få det til, sier Pedersen.
Blekkspruten Dumbo (Cirroteuthis Muelleri) lever på 2000 meters dyp. Navnet kommer av de store finnene, som ligner på elefant-ører.