Fjernet amalgamfyllinger - fikk bedre helse

I over en femårsperiode har forsker Therese T. Sjursen ved Institutt for klinisk odontologi og Lars Björkman ved Uni Research Helse fulgt en gruppe på 20 pasienter for å finne ut om utskiftning av amalgamfyllinger har en positiv effekt på helsen deres. Utgangspunktet for studien var pasienter som knytter sine helseplager til amalgamfyllingene sine, uten at de hadde noe synlig allergiske reaksjoner i munnhulen eller andre «objektive» kriterier for å få dem fjernet. Pasientene som fikk skiftet sine amalgamfyllinger ble sammenlignet med 20 pasienter som ikke skiftet ut sine fyllinger.

- Plagene de beskriver er det vi karakteriserer som vanlige «generelle» helseplager, som hodepine, muskelsmerter, tretthet, magebesvær, altså helseplager som er nokså vanlige i store deler av befolkningen. Denne pasientgruppen scoret høyere i disse helseplagene enn befolkningen for øvrig, forteller forsker Therese T. Sjursen.

Reduserte helseplager

Fem år etter utskiftningen av fyllingene ble pasientene intervjuet, og forskerne sitter også igjen med kvantitative data om deres helse gjennom hele femårsperioden. Undersøkelsene deres viser at pasientene opplevde at utskiftningen av amalgamfyllingene hadde en effekt på deres helse:

- De opplevde nedgang i de generelle helseplagene, og i de kvantitative dataene peker spesielt redusert magebesvær, muskelsmerter og tretthet seg ut, forteller Lars Björkman.

- Når vi intervjuet pasientene, og de reflekterte over bedringen i helsen, understreket de at det var vanskelig konkret å si hva som var blitt bedre og om det skyldes amalgamutskiftningene alene, eller andre faktorer, som endret kosthold, endrede arbeidsforhold, livstil eller endringer i andre psykososiale forhold, legger Sjursen til.

Positivt med oppmerksomhet fra helsepersonell

En av flere utfordringer for forskerne i denne undersøkelsen var at utvalget av pasienter var begrenset, og pasientene deltok i undersøkelsen fordi de opplevde problemer knyttet til sine amalgamfyllinger. Pasientene visste hvilken behandling de fikk. På grunn av dette er det vanskelig for forskerne å si om opplevelsen av forbedret helse etter utskiftning av fyllingene skyldes amalgamfyllingene alene eller andre forhold ved pasientene:

- Disse pasientene har plager som ikke kan kobles til en spesifikk medisinsk diagnose, og knytter kanskje nettopp derfor disse helseplagene til amalgamfyllingene. Gjennom deltagelsen i prosjektet har pasientene blitt møtt av helsepersonell som har tid og interesse for hvordan de har det og hvordan plagene har virket inn på hverdagen deres.  En slik pasientsentrert kommunikasjon kan i seg selv være medvirkende til opplevelse av bedring. Ved at fyllingene blir skiftet får pasienten også én bekymring ryddet av veien. Denne følelsen kan også gi bedre opplevd helse, sier Sjursen.

Mindre kvikksølv i urinen

Samtidig var det også objektive kriterier som endret seg hos pasientene da de fikk fjernet amalgamfyllingene i tennene: Konsentrasjonen av kvikksølv i urinen gikk, som forventet, ned hos de 13 pasientene som avla urinprøve i forbindelse med undersøkelsene.

- Nedgangen i konsentrasjonen av kvikksølv i urinen korrelerte godt med nedgangen i intensiteten av generelle helseplager. Liknende funn er tidligere blitt rapportert i en tysk studie og har betydning for tolkningen av resultatene, sier Björkman.

Forskerne kan derfor ikke utelukke at forbedringen etter utskiftningen av amalgamfyllingene i disse pasientene var påvirket av at de var mindre eksponert for kvikksølv.

- Ikke spring til tannlegen for å få fjernet amalgamfyllingene!

Det er norske helsemyndigheter som har tatt initiativ til og finansierer forskningen som har vært ledet av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved Uni Research Helse. Målet har vært å finne ut om det kan være knyttet ukjente bivirkninger til amalgamfyllinger.

Å gi et entydig svar på dette spørsmålet er vanskelig, av flere årsaker. For det første har de fleste voksne mennesker som har hatt karies amalgamfyllinger, noe som gjør det vanskelig å opprette en sammenlignbar referansegruppe uten amalgam. For det andre er det så å si umulig å gjøre undersøkelsen «blindet» - det vil si at pasienten ikke vet hvilken behandling han eller hun får. Forskerne kan derfor ikke utelukke at en del av effekten kommer av at pasienten i utgangspunktet forventer en effekt. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer er nå, på oppdrag av helsemyndighetene, i gang med en ny studie, med en større pasientgruppe, som forhåpentligvis kan bidra til flere svar.

Til spørsmålet om alle som opplever uforklarte helseplager bør oppsøke en tannlege for å fjerne amalgamfyllingene, svarer Björkman:

- Har du problemer med helsen, gå til både lege og tannlege og få deg undersøkt. Det er viktig at man ikke bare springer av gårde til tannlegen for å få fjernet amalgamfyllingene, for plagene kan ha underliggende alvorlige årsaker, som må utredes først. For det andre kan det å fjerne amalgamfyllinger være et nokså omfattende inngrep, som ikke alltid er uten risiko. Dette må derfor vurderes nøye i hvert tilfelle, understreker tannlegen.

Les artikkelen med femårsdata her: http://www.tandfonline.com/eprint/ZM2ZyVeiGmnnrPynE35K/full

Retningslinjer ved mistanke om bivirkninger:  https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/488/Nasjonal-faglig-retningslinje-om-bivirkninger-fra-odontologiske-biomaterialer-IS-1481.pdf