Hjem
UiB Alumni

Bruk tiden til å fordype deg.

Petter Sætre har lenge vært kjent som Professor Pez i musikkmiljøet i Bergen. I dag arbeider han som lærer, men musikken er fortsatt en del av hverdagen hans. Petter er nemlig trommeslager i bandet Hjerteslag, som spiller på Bergenfest nå i juni.

Hovedinnhold

Du vet du har studert på UiB når du deler inn mennesker etter fakulteter. HF-folk, Juss-typer og Mat.Nat-folk. SV-studentene er de kjedelige normcorefolkene som ikke skiller seg ut.

Kan du si litt om din faglige bakgrunn, og de ulike veivalgene du har tatt i forhold til karriere?

Jeg tenkte nok ikke spesielt mye på karriere mens jeg studerte, men har alltid likt internasjonal politikk, så jeg så vel for meg å jobbe med det på en eller måte. Sånn endte det ikke direkte opp, men prioriteringer forandrer seg jo i løpet av 20-årene.

Jeg tok grunnfag i historie, administrasjon og organisasjonsvitenskap før jeg tok sammenliknende politikk grunnfag og mellomfag. Så prøvde jeg meg på litt italiensk fordi jeg var redd for å begynne på hovedfaget i sam.pol, men ga meg fort. Jeg tok alt det obligatoriske på hovedfaget i sam.pol, men hovedoppgaven ble jeg aldri ferdig med, dessverre. Den handlet om borgerkrigene i Sierra Leone og Liberia og FNs involvering - men ble altså aldri levert. Det skyldes nok manglende selvdisiplin og at jeg var mer opptatt av å gi ut plater med det første bandet mitt, Professor Pez.

Etter noen års studiepause der jeg blant annet jobbet som lærer og fyrvokter, fant jeg ut at det ville være lurt å ta mer utdanning. Så da ble det pedagogikk og årsstudium i nordisk via fjernundervisning. Alt på UiB.

 

 

Er det en episode under studietiden du husker spesielt godt?

Jeg husker veldig godt at jeg studerte et lite semester ved Fudan-Universitet i Shanghai sammen med en morsom gjeng fra Sam.pol da jeg gikk på hovedfag. Avdøde Torstein Hjellum var leder for dette og en haug med kinesiske forelesere med begrensede engelskkunnskaper hadde undervisning av varierende kvalitet. Det var både lærerikt og ikke minst veldig sosialt i et veldig annerledes land. Jeg har reist flere ganger tilbake til Kina i ettertid.

 

 

Fullfør setningen ”Du vet du har studert på UiB når…”

Du vet du har studert på UiB når du deler inn mennesker etter fakulteter. HF-folk, Juss-typer og Mat.Nat-folk. SV-studentene er de kjedelige normcorefolkene som ikke skiller seg ut.

 

 

Hva er det mest givende ved å arbeide som musiker? Kan du si noe om hva som kan være utfordrende i jobben?

I og med at jeg både jobber som lærer og musiker får jeg litt av det beste fra begge verdener . Å være musiker er kreativt og det finnes egentlig ingen grenser eller mønstre for hva man skal gjøre. Man lever inne i sin egen boble der man føler at det man driver med er veldig mye viktigere enn det sannsynligvis er. I tillegg er det veldig tilfredsstillende å utvikle seg både som enkeltmusiker og som band. Og så er det jo et voldsomt kick å spille konserter, man får reist rundt og treffe mange spennende folk.

 

Som lærer jobber jeg med noe veldig konkret. Jeg hjelper andre med å lære noe som kan være viktig for livene deres og for samfunnet vårt. Og jeg får daglig tilbakemelding på om det jeg gjør er bra, fordi elevene ikke er redde for å si ifra. Det er veldig tilfredstillende å se elevene sine ha fremgang og kanskje innimellom tenke at man har litt med den fremgangen å gjøre.

 

 

Hvilke råd har du til nåværende studenter ved UiB?

Jeg vet ikke om jeg er den beste til å gi råd ettersom studiene mine gikk litt i rykk og napp. Det måtte i så fall være at man ikke skal tenke på utdanningen sin på universitetet som et trinn i karrierestigen. Bruk tiden til å fordype deg i noe sært ingen andre kan noe om. Dersom du ikke blir forsker, får du aldri tid til noe sånt igjen. I hvert fall ikke etter du får barn! Studieopphold i utlandet bør jo alle også få med seg. Og da mener jeg ikke Ex.phil på Bali.

 

 

Fullfør følgende setning: “Som UiB Alumn ”

Som UIB-alumn vil jeg bare si at kunnskap aldri er unyttig uansett hva du lærer deg.  Som musiker blir man bedre på piano av å øve på trommer (jeg blir i hvert fall) og det  samme tror jeg gjelder det å tillegne seg kunnskap. Tverrfaglig tankegang åpner ofte opp nye perspektiver. Litt som når man blander musikkstiler og enten kommer opp med noe smart som countryrock (Uncle Tupelo), eller noe helt forferdelig som nu-metal (Hoobastank). 

 

Av: Else Solheim