Hjem
Klinisk institutt 1
News

Jakter på de farligste kreftcellene

Forskere fra K1, K2 og HUS har deltatt i en internasjonal studie publisert i Nature Medicine der de med avansert genteknologi har utviklet nye metoder for å identifisere «verstingene» blant kreftcellene.

Three of the researchers in the group, and a print of the article in Nature Medicine.
Per Eystein Lønning, Peer Kåre Lilleng og Stian Knappskog, tre av de norske bidragsyterne til artikkelen i Nature Medicine.
Foto/ill.:
Hallgeir Vågenes/VG

Hovedinnhold

Noen kreftceller er farligere enn andre. De overlever cellegift, og kan spre seg til andre deler av kroppen. Nå er jakten på dem kommet et langt stykke videre.

- Dette gir oss muligheter for å sette inn målrettet behandling, og slik øke overlevelsen. Det er også viktig med tanke på forebyggende behandling, sier professor Per Eystein Lønning ved sykehusets onkologiske avdeling til VG i en artikkel 16.09.2015.
Sammen med forsker Stian Knappskog og overlegene Turid Aas, Peer Kåre Lilleng og Hans Kristian Haugland har Lønning deltatt i et internasjonalt forskningsprosjekt der resultatene er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Nature Medicine.


Vil få stor betydning

- Vi tror dette arbeidet vil få stor betydning for fremtidig kreftbehandling, sier Knappskog, som sammen med Lønning og Lilleng har studert over 300 vevsprøver fra vel 50 brystkreftpasienter.
Genfeil i cellene oppstår i løpet av livet, og kan føre til kreftutvikling.

- Vi har sett at det er ulike sett av genfeil i kreftcellene. Når svulsten vokser skjer det ofte en stor økning av antall genfeil i de ulike cellene, og vi har studert de ulike cellepopulasjonene som er resultat av dette, sier Knappskog.
Ved hjelp av genteknologi og avanserte matematiske modeller kan forskerne nå identifisere hvilke celler som vokser raskest og sannsynligvis er de som gir spredning av sykdommen.

Setter sammen bilde

- Dette kan vi nå gjøre fordi det menneskelige arvematerialet er kartlagt, og ny teknologi gir nye muligheter til å undersøke kreftpasienters arvemateriale.

Slik forklarer forskerne hvordan puslespillet settes sammen:
- I vevsprøver fra svulster finner vi for eksempel at fem prosent av cellene har samme genfeil, mens kanskje halvparten av cellene har en annen genfeil. Dette viser at det er ulike typer kreftceller med ulike genfeil i den samme svulsten. Ved analyse av hundrevis-, av og til tusenvis, av genfeil i samme pasient, kan vi sette sammen et detaljert bilde av hvilke genfeil som styrer kreftcellene. - Ved å se på genfeil i celler i spredningssvulster, for eksempel i en lymfeknute, kan vi finne genfeil som gir økt risiko for spredning.

Den samme metoden brukes for å finne ut hvilke kreftceller som fortsatt er aktive etter at pasienten har gjennomgått cellegiftbehandling.
- Dette gjør at vi kan sette inn spesifikk behandling raskere, og slik spare tid, sier Lønning.

3000 får brystkreft hvert år

Hvert år får over 3000 kvinner i Norge brystkreft, og over 40000 som lever med sykdommen. - I dag er overlevelsen god, takket være tilleggsbehandling, som cellegift før og etter kirurgi. Men fortsatt får 15 prosent av pasientene tilbakefall, sier Lønning.
Han understreker at det er behov for langt mer forskning på området, og forskerne på Haukeland har planer om å utvide prosjektet til også å omfatte andre kreftformer. - Målet vårt er å finne ut hva cellene som blir resistente mot cellegift har til felles. Vi vil lete etter fellesnevneren.

 

Artikkel er gjengitt med tillatelse fra VG, med forfatter Frank Haugsbø og fotograf Hallgeir Vågenes.