Rettens landskap. Tinget i Viken 500-1500 e. Kr.

Avhandlingen omhandler tingsteder og administrative inndelinger i jernalder og middelalder i det historiske Viken-området, tilsvarende Borgartingets lovområde i middelalderen med lagting i Borg (Sarpsborg). Ødegaard argumenterer for at tingets opprinnelse er å finne i felles behov for konfliktløsning mellom gårder og bygder. Alt fra 1000 e.Kr. og økende på 1100-1200-tallet tok imidlertid kongen og hans menn i økende grad kontroll over rettspleien i distriktene. Dette settes i samband med introduksjonen av våpenting og jevnstore forsvars- og tingkretser, såkalte skipreider. En mer regulær skatteordning ses som en av drivkreftene.

Ødegaard kan vise at flere tingsteder ligger ved gravhauger, men det er vanligere at de lå ved middelalderkirker, ca. 34 %. Inntrykket er at det fantes et relativt stabilt system, der tingstedene lå på samme sted gjennom senmiddelalderen og var knyttet til faste tingkretser. I grove trekk gjenfinnes de tidlig middelalderske inndelinger i dag, både i geografisk utstrekning og i navnene, som Borgarting lagmannsrett.

Et viktig poeng for Ødegaard er at kirkelig og kongelige inndelinger i stor grad faller sammen i tidlig middelalder, slik som sogn/fjerding, syssel/prosti/ lagdømme/ bispedømme. En har ikke tidligere kunnet belegge det tette forholdet mellom verdslige og kirkelige områder på både høyere og lavere nivå, hverken her i landet eller internasjonalt.

Ødegaards avhandling er et viktig bidrag til grunnforskningen om tingsteder i Oslofjordområdet, en del av Norges territorielle inndeling som ikke har vært særlig belyst i tidligere forskning. Avhandlingen er et nyskapende arbeid med flerfaglige tilnærminger, og utgjør et viktig bidrag for videre diskusjon om oppkomst og organisering av rettslige fellesskap i Nord-Europa.

Personalia:

Marie Ødegaard, f. 1980, er utdannet arkeolog ved Universitetet i Bergen. Ødegaard har vært ansatt som stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap siden 2010. I 2010-2013 har hun deltatt i forskningsprosjektet The Assembly Project (TAP), finansiert av Humanities in the European Reseach Area (HERA). Forskningsområdene hennes dekker ulike emner innenfor eldre og yngre jernalder, særlig bosetningsmønster, rettslandskap og GIS.