Terapi + tilbakemelding = brukermedvirkning?

Å inkludere en strukturert tilbakemeldingsprosedyre i terapi har vært hevdet å bidra til at klienter får en større innflytelse over utformingen av terapien – også kalt brukermedvirkning. Denne studien viser at brukermedvirkning i terapi er mer komplekst enn som så.

En typisk tilbakemeldingsprosedyre består av tre trinn. Første trinn er et spørreskjema om for eksempel hvordan man har det med deg selv og med andre mennesker, eller om forholdet til terapeuten. Klienten fyller ut dette hjemme. Andre trinn er at terapeuten mottar svar på skjemaet før terapitimen og setter seg inn i svarene. Tredje trinn er at klient og terapeut sammen ser på klientens svar i terapitimen med tanke på eventuelle justeringer - tilbakemeldingssamtalen. Klienten gjentar så trinn en før neste terapitime slik at tilbakemeldingen blir en kontinuerlig prosess.

Studien tar for seg hvordan terapeuter opplever tilbakemeldingsprosedyrer i familieterapi. Her introduseres tilbakemeldingsprosedyren i et allerede komplekst samspill mellom terapeut og klienter. Hvordan terapeuten velger å bruke tilbakemeldingsprosedyren i samarbeid med den aktuelle klientfamilie ser ut til å være avhengig av: a) terapeutens oppfatning av hva som skal til for å få til en god terapi generelt b) terapeutens oppfatning av om tilbakemeldingsprosedyren vil forstyrre eller forsterke det han eller hun oppfatter som god terapi c) terapeutens erfaringer med å bruke tilbakemeldingsprosedyren i møte med andre klienter tidligere, og d) terapeutens inntrykk av hva som vil være god terapi i dette tilfellet.

Disse vurderingene gjør at måten terapeuter bruker en og samme tilbakemeldingsprosedyre på vil variere mellom terapeuter og mellom de klienter eller familier hver enkelt terapeut arbeider med. Tilbakemeldingsprosedyrer kan dermed være en god måte å tilrettelegge for at klientene har stor grad av innflytelse på utformingen av sin egen terapi, men er ingen garanti.

Personalia:

Camilla Jensen Oanes (f. 1967) er psykologspesialist i klinisk psykologi, utdannet fra Universitetet i Bergen i 1995. Hun har siden 2006 arbeidet med par og familier ved Avdeling for Barn og Unges Psykiske helse, Sørlandet sykehus, Kristiansand. Doktorgradsarbeidet har vært veiledet av professor Marit Borg og professor Bengt Karlsson, Institutt for sykepleievitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge, med professor Norman Andersen, Institutt for samfunnspsykologi, UiB, som biveileder.