Kongekrabber, eremittkrepser og deres parasittiske rotkrepser

Kongekrabber omfatter et stort antall arter med global utbredelse, som inkluderer den velkjente kamtsjatkakrabben som er introdusert til Nord Atlanteren, og trollkrabben, som er hjemmehørende i norske farvann. Ved første blikk ligner kongekrabben vanlige krabber, som strandkrabber og taskekrabber. Men kongekrabber tilhører egentlig eremittkrepser. De lever ikke lengre i sneglehus, men har blitt frittlevende. Dette har ført til en stor forandring i kongekrabbens kroppsbygning, slik at man bare kan se deres evolusjonære opprinnelse fra en eremittkreps-stamfar ved nærmere undersøkelse.

I sitt doktorgradsarbeid har Noever undersøkt det evolusjonære slektskapet mellom kongekrabber og eremittkrepser ved hjelp av molekylærgenetiske metoder. Noever kunne også vise at en høyt spesialisert gruppe av parasitter, rotkrepser, har fulgt kongekrabbenes fascinerende evolusjon. Kongekrabbenes diversifikasjon har vært tett etterfulgt av en parallell diversifikasjon av deres parasitter. Videre har Noever påvist at alle kongekrabbearter ikke kun blir parasittert av kun én art rotkreps, som tidligere antatt, men av et høyt antall arter. To av disse parasittene har fått artsbeskrivelse og egne navn.

Den nye kunnskapen har blir brukt til å evaluere den potensielle faren for at den introduserte kamtsjatkakrabben i Norge skal bli rammet av disse parasittene. I dag finnes det ingen rotkreps på kongekrabber i Norge, men disse kan har en stor økonomisk effekt på fisket etter kongekrabbe, siden disse parasittene steriliserer sine vertsdyr og danner et omfattende rot-lignende system i kroppen til sin vert. Dette rotsystemet, som har en intensiv grønn farge, har også for første gang blitt visualisert ved bruk av røntgen mikrotomografi, som gjorde det mulig å vise denne kompliserte strukturen på innsiden av vertsdyrene.

Personalia:

Christoph Noever har utdannelse som Diplombiolog ved Universitet i Kiel, Tyskland. Noever er en del av forskergruppen Marin biodiversitet ved Institutt for biologi. Professor Henrik Glenner har vært veileder for ph.d.-prosjektet.