Miljøgifter kan slå av og på gener i mennesker og isbjørn

Mennesker og dyr er kontinuerlig i kontakt med ulike kjemiske forbindelser som finnes i omgivelsene våre. En del av disse kjemikaliene er menneskeskapte stoffer som kan ha skadelige effekter på mennesker og dyr, såkalte miljøgifter. En type molekyler som har en særlig evne til å binde miljøgifter er kjernereseptorene. Kjernereseptorene er proteiner som styrer viktige biologiske prosesser i organismene ved å regulere hvilke gener som skal slås på og hvilke som skal slås av. Nedbrytning og utskilling av fremmedstoffer og lagring av fett i fettceller er eksempler på to prosesser som styres av kjernereseptorer.

I sitt doktorgradsarbeid har Roger Lille-Langøy studert hvordan utvalgte miljøgifter kan påvirke aktiveten til kjernereseptorer fra menneske, isbjørn og sebrafisk. Han konkluderer med at isbjørnens pregnan X reseptor (PXR) er noe mindre følsom for å bli aktivert av miljøgifter enn tilsvarende reseptor fra menneske. Dette kan tyde på at forsvaret mot fremmedstoffer mobiliseres  lettere og kraftigere i mennesker enn i isbjørn. Videre viste arbeidet at miljøgifter som finnes fettvev hos isbjørn kan motvirke lagring av fett i fettceller som dyrkes i laboratoriet. Dette åpner for at miljøgifter kan påvirke fettlagring hos isbjørn og dermed sette ytterligere press på isbjørn som opplever redusert mattilgang på grunn av smelting av havis i Arktis. Doktorgradsarbeidet viste også at ulike stammer av sebrafisk har forskjellige varianter av kjernereseptoren PXR. Disse PXR variantene har funksjonelle forskjeller, noe som kan tyde på at sebrafisk fra ulike stammer har forskjellig evne til å mobilisere forsvarssystemer som uskadeliggjør fremmedstoffer. Disse funnene har betydning fordi sebrafisk ofte brukes som modellorganisme for å kunne studere hvordan både legemidler og andre fremmedstoffer påvirker ulike arter, inklusiv mennesket.

Personalia

Roger Lille-Langøy (f. 1975) er fra Askøy. Han har bachelor i bioingeniørfag fra Høgskulen i Bergen og master i molekylærbiologi fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet er utført i forskningsgruppen Miljøtoksikologi ved Institutt for biologi og Molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, fra 2007-2017, med finansiering fra Norges Forskningsråd. Hovedveileder har vært Anders Goksøyr (Institutt for biologi) og medveileder har vært Rune Male (Molekylærbiologisk institutt).