Norske elevers mestring av engelske verbkonstruksjoner

Wolds avhandling er en studie av den engelske progressive-konstruksjonen – BE + V-ing – i tekster skrevet av norske elever på to alderstrinn; ca. 11 og 16 år. Disse blir sammenlignet med tekster skrevet av engelskspråklige elever på samme alderstrinn.

Engelsk skiller mellom nøytral bruk av verbtider og progressive, som gir eksplisitt fokus på handlingens utstrekning. Denne grammatiske konstruksjonen har ikke noe obligatorisk motsvar i norsk og er derfor ikke lett å bruke riktig i tidlige innlæringsstadier. Samtidig viser mange studier at -ing formen er blant de tidligste grammatiske formene som læres, enten engelsk er morsmål eller fremmedspråk. I norsk sammenheng er det også rapportert om høyt overforbruk av denne formen, uten at det er gitt tilstrekkelig empirisk belegg for denne påstanden.

Tidligere forskning viser også en klar sammenheng mellom hovedverbets semantikk og bruken av progressive, med utgangspunkt i brede kategorier av det som kalles leksikalsk aspekt, som danner bakgrunn for Aspekthypotesen. Samtidig er studier av denne typen preget av metodiske svakheter og/eller forskjeller mellom de ulike studiene, som gjør resultatene vanskelige å sammenligne.

Materialet i Wolds studie består av 165 elevtekster med ca. 7000 finitte verbfraser. Disse bruker hun til å tallfeste det påståtte overforbruket i denne gruppen norske elever, i tillegg til å teste Aspekthypotesen. Hun går også utover de brede semantiske kategoriene for å se om en analyse av bruken ved spesifikke verb kan belyse elevenes forståelse av progressive-konstruksjonen. Analysen er forankret i det teoretiske rammeverket kognitiv lingvistikk.

Avhandlingen konkluderer med at elevene utvikler en gradvis forståelse av denne grammatiske kategorien: Vi ser først en tidlig, ukorrekt bruk av -ing formen som en selvstendig verbform, som primært viser til konkrete handlinger i fysisk rom. Med mer avansert språkforståelse blir hjelpeverbet inkludert og bruken tyder på en større forståelse for temporal utstrekning.

Deler av Aspekthypotesen blir bekreftet, men Wold argumenterer for et mer nyansert syn på andre deler av den. Samtidig blir det påståtte overforbruket i høy grad bekreftet for elevene med lavest ferdighetsnivå, mens gruppen med høyest nivå har tilnærmet lik kvantitativ bruk som morsmålsgruppene.

Personalia

Stephanie Hazel Wold (f. 1974) har hovedfag i engelsk lingvistikk (2003) fra Universitetet i Bergen og er ansatt som høgskolelektor i engelsk ved Høgskolen på Vestlandet.