Vannstrøm i lakseoppdrett

Vannstrøm har stor påvirkning på laks og  aktuelle forskningsarbeider har vist at dette er en parameter som må tas hensyn til i oppdrett. Ulike hastigheter av vannet som laksen svømmer i, kan gi både positive og negative effekter, og har potensiale til å brukes som et verktøy for å optimalisere velferd og produksjon.

Fremtidig plassering av oppdrettsanlegg inkluderer lokaliteter med høyere vannstrøm, dette for å tilfredsstille et godt levemiljø for fisken. Det tekniske utstyret har utviklet seg til å tåle mer utfordrende miljø, men det har manglet kunnskap når det kommer til hvordan høye vannstrømmer påvirker den enkelte fisk. En innledende studie observerte laksens endringer i atferd med vannstrøm i en eksponert oppdrettsmerd på Færøyene, etterfulgt av mer eksperimentelle studier med kontrollerte hastigheter av vannstrøm og observasjoner og måling av atferd, tilvekst, finneskader, morfologi og en rekke fysiologiske parametere.

I de eksponerte merdene ble det observert at den typisk sirkulære stimingen rundt og rundt i merden brøt opp ved en vannhastighet på omtrent 0,7  fiskelengde per sekund (FL s^-1), hvoretter noe fisk begynte å stå i ro ved å svømme mot det innkommende vannet. Ved hastigheter over 0,9 FL s^-1 stod all fisk mot den innkommende vannstrømmen. Eksperimentelle studier viste at vannhastighet på 1,5 FL s^-1 ga flere negative effekter; tilveksten ble redusert, finneskader økte og adferden ble monoton. Lav (0,2 FL s^-1) og moderat (0,8 FL s^-1) vannstrøm gav lik tilvekst, men fisk som svømte på lav vannstrøm ble feitere og opplevde mer sosiale interaksjoner. Moderate vannstrøm gav best muskeltilvekst.

Avhandlingen representerer et første steg mot  å vise hvordan vannstrøm påvirker fisk i oppdrett. Den viser at vannstrøm er en viktig parameter å ta hensyn til i alle typer  fiskeoppdrett. Dersom anlegg lokaliseres der det er  høy vannstrøm, bør det vurderes avbøtende tiltak som sikrer akseptabel vannstrøm for laksen inne i merdene. I lukkete eller landbaserte anlegg kan velferd og produksjon optimaliseres ved å sette opp den rette vannstrømmen.

Personalia

Frida Solstorm er født i 1980, kommer fra Sverige og tok mastergrad ved Universitet i Gøteborg i 2007. Hun arbeidet innen den svenske forvaltning før hun begyndte doktorgradsarbeidet i 2011, og har nå vendt tilbake dit. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre, tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vart Anders Fernö ved Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen.