Nevropeptider hos marine virvelløse dyr

Nevropeptider er små signalmolekyler som brukes av nervesystemet hos nesten alle dyrearter. Hver art har mange forskjellige nevropeptider som påvirker ulike, og vanligvis svært spesifikke, adferder. Denne studien ser på to aspekter av nevropeptidbiologi: mangfoldet av nevropeptider i en bestemt dyregruppe og hvordan disse kan påvirke adferden til enkle planktoniske organismer.

Studien undersøker nevropeptidrepertoaret hos flere arter i dyregruppen "Xenacoelomorpha", hvor det var ingen tidligere kjennskap til hvilke nevropeptider de har. Studien viser at bare noen få nevropeptider ligner de som er kjent fra andre bilaterier, mens flere nevropeptider, selv om de finnes i flere xenacoelomorph-arter, synes å være spesifikke for denne dyregruppen.

Videre fokuserer studien på hvordan enkelte nevropeptider kan påvirke adferd hos marine larver. Forskjellige nevropeptider av to ulike arter av planktoniske larver ble undersøkt: armfotingen Terebratalia transversa og slimormen Lineus longissimus. Studien viser at et bestemt nevropeptid kan indusere en muskulær sammentrekning samtidig som å redusere ciliær aktivitet. Dette fører til en defensiv adferd hos armføtter hvor de sprer ut børstehårene sine (muskulær sammentrekning) mens de sakte synker ned (redusert ciliær bevegelse). Et annet nevropeptid øker ciliær taktfrekvens hos slimormlarver, og forandrer dermed fordelingen av larvene i vannsøylen.

Studien viser hvordan nevropeptider kan påvirke ulike aspekter i livet til enkle marine planktoniske larver, slik som å fremkalle forsvarsadferd eller endre distribusjonsmønster.

Personalia

Daniel Thiel (1984) studerte biologi ved Universitetet i Osnabrueck, Tyskland, hvor han tok sin bachelor- og mastergrad med fokus på zoologi. I slutten av 2013 flyttet han til Bergen for å begynne sin doktorgrad ved Sars-senteret, Universitetet i Bergen, under veiledning av Dr. Andreas Hejnol og professor Dr. Daniel Chourrout.