Helse i livets begynnelse og senere allergi og lungefunksjon

Allergi, fedme og overvekt har økt kraftig i løpet av de siste 50 årene i hele verden, men resultater av studier på eventuelle sammenhenger er sprikende. For lite næring til et foster i svangerskap kan være en risiko for senere fedme og sykdom hos barnet. Preeklampsi er en sykdom som kan oppstå i andre halvdel av et svangerskap, med høyt blodtrykk og proteiner i kvinnens urin. Studier viser en sammenheng mellom svangerskapssykdommer og senere allergi hos barnet, men sammenhengen mellom preeklampsi og allergi er usikker.

Videre har studier vist at preeklampsi er assosiert med lav fødselsvekt og overvekt i tenårene, men det behøves flere studier på sammenhengen mellom preeklampsi og vekst.

Avhandlingen bygger på en oppfølging av en studie på barn født i 1993-1995 ved Stavanger Universitetssjukehus, hvor 1/3 av barna var født etter svangerskap med preeklampsi, og 2/3 var kontroller. 614 barn deltok i første oppfølging ved 10.8 år (jenter) og 11.8 år (gutter), og 459 barn deltok ved andre oppfølging ved 12.8 års alder. 

Resultatene viser at barn født etter svangerskap med preeklampsi hadde en økt risiko for å få allergi og høysnue. Disse barna hadde også dårligere høydevekst og større mageomfang enn andre barn, mens jentene hadde økt vekt og kroppsmasseindeks (KMI).
Vi fant sammenhenger mellom KMI og fysisk aktivitet i tidlig barndom med allergi, eksem og astma i senere barndom. Overvekt gjennom barndommen var en risiko for dårlig lungekapasitet i pubertet.

Studien er en oppfølgingsstudie over mange år, noe som er en styrke sammenlignet med tverrsnittsstudier. Funnene bidrar til å forstå sammenhenger og mulige tidlig-livs påvirkninger for allergi, lungefunksjon og vekst. Kunnskapen kan gi en mulighet for å forebygge allergi og dårlig lungefunksjon, og tilrettelegge for en sunn vekst.

Personalia
Kristine Kjer Byberg (f. 1975) avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Pecs, Ungarn i 2000. Hun er spesialist i barnesykdommer og jobber som overlege ved barneklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk institutt 2 (K2) ved Universitetet i Bergen, med finansiering gjennom ph.d.-stipend fra Helse Vest. Hovedveileder har vært professor Knut Øymar, og medveileder har vært professor Pétúr Benedikt Júlíusson.