Spansk i Antillene: de spansktalendes holdninger til sitt eget talemål

Avhandlingen har som hovedmål å identifisere de språklige holdningene den spansktalende befolkningen i Karibien har til sine egne og sine naboers varianter av spansk. Landene som er inkludert i studien er Cuba, Puerto Rico og Den dominikanske republikk, som utgjør kjernen av det spansktalende karibiske dialektområdet.

Holdningsstudien ble utført fra et integrert perspektiv hvor sosiolingvistikk, sosiologi, sosialpsykologi, perseptuell dialektologi og kognitiv sosiolingvistikk ble inkludert. Et spørreskjema med elleve spørsmål ble distribuert i hovedstedene til de studerte landene. Dette ble besvart av totalt 196 informanter.

Studien viser at den spansktalende befolkningen i de nevnte områdene oppfatter deres språkvarianter som en del av et felles dialektområde, med språklige og ekstralingvistiske likheter. Samtidig etablerer de en stor perseptuell avstand mellom sine egne varianter og andres varianter av spansk, som for eksempel de meksikanske, argentinske og colombianske dialektene.

Generelt uttrykte kubanere, dominikanere og puertoricanere positive holdninger til sine egne talemåter, og i utgangspunktet verdsetter de høyt sine egne varianter av språket som et identifiserende element. Når det gjelder nærliggende varianter av språket, har de også positive holdninger. Likevel viser studien at det finnes forskjeller i holdninger, oppfatninger og vurderinger som gjør det mulig å etablere et hierarki mellom variantene.

Personalia
Roxana Sobrino Triana (Cuba, 1982) har Master i spansk leksikografi fra Real Academia de la Lengua Española (Spania, 2008). Hun har jobbet som forsker ved Instituto de Literatura y Lingüística og Academia Cubana de la Lengua, hovedsakelig på prosjekter innen sosiolingvistikk, dialektologi og leksikografi.