Krystallisert metangass. En del av energiløsningen?

Å skaffe nok energi er en av de største utfordringene vi har foran oss. En del av løsningen kan være å benytte oss av de enorme forekomstene av metan som er fanget i krystallisert form (metanhydrat) under havbunnen. Karbonavtrykket fra metangass er omkring halvparten av det fra kull.

Andre gasser, som f. eks CO2, kan også danne hydrater. Klimagassen, CO2, kan lagres i hydratform under havbunnen og i juli 2018 ble det lyst ut konsesjoner av norske myndigheter for lagring av CO2 i reservoar på norsk sokkel.

I dette arbeidet har det blitt fokusert på metanhydrat. Lydhastigheten i hydratrike områder av et reservoar vil typisk være høyere enn i hydratfattige områder. Ved å måle lydhastigheten i forskjellige regioner i et reservoar, kan hydratholdige områder derfor lokaliseres.

En rekke andre faktorer spiller også inn på lydhastigheten i et hydratreservoar, som f. eks om reservoaret består av løse eller sedimenterte masser, trykket i reservoaret, mengde fri gass eller fritt vann i reservoarporene, hvordan metanhydrat er fordelt i porene eller frekvensen til lydbølgene.

For å bedre forstå sammenhengen mellom hydratmengde og lydhastighet, har kontrollerte laboratoriemålinger tidligere typisk vært utført på hydratholdig sammenpresset sand. I forsøk der lave frekvenser har vært benyttet (<20 kHz), har målefrekvensen tydelig vært definert i motsetning til forsøk der høyere frekvenser har vært benyttet (>100 kHz).

I stedet for å måle på sammenpresset sand, har det i dette arbeidet blitt utført laboratoriemålinger på sandsteiner under dannelse av metanhydrat. Ved bruk av en Fourier spektrum målemetode har høyere – men likevel definerte målefrekvenser blitt brukt (ca. 300-600 kHz). I dette arbeidet har det blitt vist at hydrat blir dannet i Bentheim sandsteiner på lignende måte som i sammenpresset sand og at lydhastigheten og lydattenuasjonen endrer seg under dannelse av hydrat.

Personalia

Sæther er født og oppvokst i Bergen. Han fullførte master-graden i undervannsakustikk i 2009 ved Universitetet i Bergen. Videre har han jobbet ved både Christian Michelsen Research AS og Naxys AS før han begynte på sin doktorgrad i 2013.