Hjem
Nye doktorgrader
Ny doktorgrad

Antistoffer mot reseptorer ved Alzheimers sykdom

Lasse Melvær Giil disputerer 03.05.2019 for Ph.D.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Autoantibodies to signaling molecules and receptors in Alzheimer’s disease».

Hovedinnhold

Antistoffer gir immunitet, men kan medføre autoimmun sykdom som kan ramme cellenes reseptorer. Naturlig forekommende antistoffer er en del av det normale immunforsvaret og indikerer oftest ikke sykdom. Noen av disse er rettet mot kroppens signalstoffer og reseptorer. De forekommer relativt hyppig ved ikke-autoimmun sykdom, men konsekvenser av dette er i liten grad kartlagt. Hjernen benytter seg i stor grad av signalstoffer som bindes til reseptorer. Sykdommer som Alzheimers sykdom kan mulig gjøre pasienter sårbare for effekter av slike antistoffer.

Doktorgradsprosjektet undersøkte om 34 antistoffer mot signalstoffer og reseptorer var vanligere hos pasienter med Alzheimers sykdom enn hos friske. Det viste seg at 7 av 34 undersøkte antistoffer hadde et høyere nivå i blodet ved Alzheimers sykdom. Antistoffene var rettet mot reseptorer som finnes i blodårer, immunforsvaret og hjernen. Videre fant vi at økt nivå av antistoffer som var forhøyet sammenlignet med kontroller hadde sammenheng med mindre agitasjon over 5 år. Dette indikerte en mulig beskyttende effekt. Flere antistoffer med normalt nivå sammenlignet med kontrollgruppe var relater til enten mer symptomer relatert til stemningsleiet over 5 år eller svekket psykomotorisk tempo. Vi fant ikke sammenheng med raskere fall i kognitive funksjoner over 5 år.

Studiene kan ikke konkludere om årsaksforhold, men enkelte antistoffer mot reseptorer og signalstoffer er høyere ved Alzheimers sykdom uten at det ser ut til å være negativt. Flere antistoffer som er på samme nivå som hos friske har en negativ sammenheng med psykomotorisk tempo og stemningsleie.

Personalia

Lasse Melvær Giil kommer fra Florø og jobber som lege i spesialisering ved Haraldsplass Diakonale sykehus og som stipendiat ved Klinisk Institutt II ved UiB med professor Jan Erik Nordrehaug som hovedveileder, og professor Dag Årsland, Einar K. Kristoffersen og Christian A. Vedeler som medveiledere. Studiene ble støttet av Kavlifondet.