Selvmedfølelse og stressregulering

Målet med avhandlingen var å undersøke hvordan selvmedfølelse henger sammen med mindfulness, emosjonelt stress og psykofysiologisk fleksibilitet. Selvmedfølelse innebærer å behandle seg selv som man ville behandlet en god venn når man har det vanskelig - med vennlighet, forståelse og omsorg. I stedet for å være selvkritisk eller å forsøke å unngå vanskelige tanker og følelser, prøver man å åpne opp for følelsene, akseptere dem og ha et balansert syn på situasjonen man er i.

Avhandlingen består av tre studier. Den overordnede hypotesen var at høyere nivåer av selvmedfølelse ville beskytte mot emosjonelt stress. Resultatene støtter hypotesen, og viser at høyere selvmedfølelse henger sammen lavere angst, grubling og depresjonssymptomer, høyere mindfulness og høyere psykofysiologisk fleksibilitet (hjerteratevariabilitet).

Den første studien viser at selvmedfølelse var en mediator (mellomliggende variabel) for effekten av mindfulness på depresjon. Med andre ord, kan økt selvmedfølelse være en faktor som forklarer hvorfor mindfulness gjør personer mindre sårbar for å bli deprimert.

Den andre studien viser at høyere selvmedfølelse henger sammen med høyere psykofysiologisk fleksibilitet. Personer med høyere nivå av selvmedfølelse hadde høyere hjerteratevariabilitet, som indikerer at det autonome nervesystemet fungerer effektivt og at man er i stand til å regulere stress på en fleksibel måte ut ifra situasjons krav. Studien viste også at personer som hadde høyt nivå av selvmedfølelse hadde mindre angstsymptomer og grublet mindre enn personer som var mindre selvmedfølende.

Den tredje studien viser at selvmedfølelse er en mer robust prediktor av hjerteratevariabilitet enn det mindfulness er. Studien viste også at selvmedfølelse var en mer robust prediktor av lavere angst og grubling enn mindfulness alene. Sammenholdt viser resultatene fra avhandlingen at selvmedfølelse en viktig faktor for psykisk helse, som knytter seg både til lavere emosjonelt og fysiologisk stress. 

Personalia

Julie Lillebostad Svendsen (f. 1988 i Bergen) er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen (2013). Hun er ansatt i Dobbeltkompetanseprosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom UiB og Helse-Bergen. Hun har jobbet på allmenpoliklinikk på Bjørgvin DPS, og er for tiden ansatt på Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Nordhordland. Hovedveileder i doktorgradsprosjektet har vært Lin Sørensen. Biveiledere har vært Elisabeth Schanche, Berge Osnes, Ingrid Dundas og Helge Nordby.