Fiskeprotein kan bremse utvikling av plakk i åreveggen

Fedme er knyttet til endringer i energiomsetning med økt forekomst av metabolsk syndrom, en tilstand som indikerer samtidig forekomst av flere risikofaktorer for hjerte-karsykdom slik som høyt blodtrykk, høye fettstoffnivåer (triglycerider) og blodsukker, og lavt nivå av det gode kolesterolet (HDL). Denne tilstanden forekommer ikke hos alle med fedme, men oppstår når fettvevet ikke lenger klarer å lagre unna overskudd av energi. Det oppstår en betennelsestilstand, inflammasjon, i kroppen. Fettvevet skiller da ut inflammasjonsfaktorer, kalt cytokiner. Cytokiner er signalmolekyler mellom celler og er en del av immunforsvarets respons på inflammasjon. 

Vi har lenge antatt at forstyrrelser i kolesterol- og fettstoffskifte har vært hovedårsken til plakkdannelse i årene, kalt aterosklerose. Inflammasjon og oksidativt stress er også sterkt bidragende til utvikling av aterosklerose, som kan gi opphav til hjerte- og karsykdom.

Vi testet effekten protein i laks, som ble brutt ned ved hydrolyse til peptider.
I en studie utført på mus som er predisponert for utvikling av aterosklerose ble det gitt en høy-fett-diett. Noen av musene fikk også protein fra laks. Denne lakseprotein-dietten gav musene mindre aterosklerotisk plakk i hovedpulsåren ut fra hjertet (aorta). Her ble det også funnet redusert genuttrykk for cytokiner, og i blodet var også nivået av cytkoiner lavere, noe som kan tyde på mindre inflammasjon. Fett- og kolesterolnivåene i blodet var derimot uforandret. Dette viser at lakseprotein har positiv effekt på utvikling av aterosklerose i mus, uavhengig av fett- og kolesterolnivåer.

I en annen studie utført på rotter ble det vist at protein fra kylling førte til redusert produksjon av fett i leveren, økt fettforbrenning og lavere blodnivåer av fett og kolesterol.

Samlet gir resultatene en indikasjon på at proteiner og peptider kan ha gunstige biologiske effekter i disse dyremodellene. Om dette også vil gjelde for mennesker krever videre studier.

Personalia:
Rita Vik er født i 1987 og vokste opp på Tysnes. Hun tok bachelorgrad i molekylær biologi og fullførte en master i human ernæring ved Universitetet i Bergen, i 2011. Hun har vært ansatt som stipendiat tilknyttet klinisk institutt 2 ved UiB i perioden 2011-2015 under veiledning av professor Rolf K. Berge som hovedveilder, og forsker Bodil Bjørndal og professor Ottar Nygård som medveiledere.