Brann i lynghei forbedrer plante- og billemangfold

Kystlynghei finnes over nesten hele kloden, fra de naturlige lyngheiene i Australia og Sør Afrika, til de menneskeskapte i nordvest-Europa. Landskapene kan være både naturlige eller menneskeskapte, men felles for alle er at de er avhengige av forstyrrelse som beite og brann for å unngå gjengroing. Brann er derfor en viktig faktor i skjøtsel av menneskeskapte lyngheier, men det er mer uklart i hvilken grad de såkalt naturlige lyngheiene er avhengige av både naturlige og menneskeskapte branner.

I det åpne lyngheilandskapet er det mange unike planter og dyr som trives. I denne doktorgraden ser man på effekter av brann på planter og biller i to forskjellige lyngheisystemer, ett i Hordaland, og ett i sørøst-Tasmania. Siden organismene i disse systemene jevnlig er utsatt for brann, enten naturlig eller påsatt av mennesker, er det viktig å forstå hvordan disse reagerer på og er tilpasset sine leveområder.

30 prosent av lyngheiarealet i Tasmania har forsvunnet siden 1970, grunnet nedgang i brannfrekvensen. Som en konsekvens av dette har artsmangfoldet blitt betydelig redusert. Både tasmanske og norske plantearter viser en positiv spirerespons til enten varme, aske, eller røyk. Dette viser at brann har en stimulerende effekt på plantespiring, og er spesielt viktig for planter som er tilpasset dette landskapet.

Billene som ble undersøkt i denne studien viste også klare responser på brann. Arter som er tilpasset lyngheier ble funnet oftere i nylig brente områder enn arter som er vanlig for andre landskapstyper. Det ble også observert ulike artssammensetninger i forskjellige stadier av lyng etter siste brann. Biller som ikke er avhengige av spesielt våte eller tørre områder ble også funnet oftere i nylig brente lyngheier.

Resultatene av dette arbeidet viser at brann er viktig for å ta vare på lyngheilandskapene generelt, men også at flere planter og biller som er typiske for denne landskapstypen er tilpasset til, og delvis avhengig av, gjentatte branner. For å ta vare på de forsvinnende lyngheilandskapene i både Tasmania og i Norge bør brann derfor være en sentral del av skjøtselen.

Personalia:

Tessa Bargmann tok mastergrad i Biodiversity, Conservation and Management ved University of Oxford i 2009. Hun begynte på doktorgraden sin ved Ecological and Environmental Change Reseach Group (EECRG) ved Institutt for biologi i 2011. Veiledere for arbeidet har vært John-Arvid Gryntes (UiB), Vigdis Vandvik (UiB), Inger Elisabeth Måren (UiB) og Bjørn Arild Hatteland (UiB & Bioforsk).