Dominikanerordenen: forkynnelse i middelalderen

Avhandlingen analyserer prekener hos middelalderens Dominikanerorden, en religiøs orden som var dedikert til å forkynne for alle slags mennesker, uansett gruppetilhørighet og sosial posisjon. Den historiske perioden som blir undersøkt er 1300-tallets Katalonia og Aragon. Prekenene som blir analyserte er tidligere lite studerte. Tidligere forskning skiller vanligvis mellom prekener på latin og de som ble gitt på lokale middelalderdialekter, og som derved rettet seg mot forskjellige publikumsgrupper. I sin avhandling argumenterer Negoi for at det ikke finnes belegg for en slik publikumsdifferensiering basert på forkynnelse på latin og på lokale dialekter.

Middelalderens Dominikanere var blant de viktigste formidlerne i sin tid, og deres prekener påvirket tilhørernes handlinger. For bedre å forstå prekenene og budskapet de formidlet, undersøker Negoi først utdanningssystemet deres, som var utviklet for å skape dyktige formidlere som hadde evne til å forklare for sitt publikum normer og regler som skulle gjøre dem til bedre kristne og bedre samfunnsborgere. Negoi finner at prekenene var et resultat både av forkynnernes formelle utdanning og uformelle sosiale nettverk. I andre del av avhandlingen analyseres manuskripter av prekener og andre tekster som hjalp forkynnere å sette sammen sine prekener for forskjellige publikumsgrupper og forskjellige tider i kirkekalenderen. Siden leserne og brukerne av disse manuskriptene var forkynnere, tar Negoi til orde for å koble de forskjellige tekstene i et manuskript, enten de var marginale notater eller tilleggstekster, og argumenterer for at alle tekster i et manuskript kan gi oss pålitelige indikasjoner på hvordan forkynnerne arbeidet og kombinerte ideer for å appellere til ulike grupper av tilhørere. Avhandlingen konkluderer også med at forkynnernes virkefelt strakk seg lenger enn bare til utformingen og fremførelsen av prekener, siden mange manuskripter også inneholder medisinske oppskrifter og traktater.

Personalia:
Lidia Negoi (f. 1977) har studert historie i Bucuresti, og middelalderstudier i Budapest, Utrecht, Paris og Leeds. Hennes forskningsinteresser er kommunikasjon i middelalderen, sosial og kulturell historie, samt idéhistorie og sosial teori.