Gissel hos vikingene

I vår tid er et gissel forbundet med terrorisme. Hensikten er da å utpresse en stat eller enkeltindivider med tanke på å oppnå politiske mål eller å få utbetalt pengebeløp. Men i vikingtiden og tidlig middelalder hadde gisler en annen betydning. Dette har Stefan Olsson rettet oppmerksomheten mot i sin avhandling. Det dreier seg om et fenomen som ikke er tidligere undersøkt innenfor studier av nordisk vikingetid og middelalder, nordisk filologi og religionshistorie.

Avhandlingen viser hvordan konger, høvdinger og andre ledere kunne benytte seg av gisler for å kontrollere en rivals – eller rivaliserende gruppers – områder. Sammen med andre rituelle handlinger ble det en utvei som kunne benyttes i forhandlinger ved en fredsslutning. Videre ser avhandlingen på hvordan mennesker – særlig kvinner – kan ha blitt benyttet både som en ressurs ved forhandlinger og etterhvert som gisler. Et annet tema som undersøkes er hvordan gislene var beskyttet, men også hvordan vold rettet mot dem kunne forekomme.

I avhandlingen har Olsson utviklet en modell for fredsprosesser. Ved å applisere modellen på områder skilt fra hverandre i tid og rom viser avhandlingen hvordan samarbeid utviklet seg og resulterte i tidlige statsdannelser. I overgangsperioder ble gislene en vital del som sikkerhet for fred.

Tilsvarende tidligere studier av gisler har ikke tatt i bruk kilder som runeinnskrifter, person- og stedsnavn. I denne avhandlingen kan slike kilder gi belegg for at gisler som fenomen kan ha forekommet i Skandinavia så tidlig som på 300-talet f.Kr. og bekrefter dessuten forekomsten av gisler i det østlige Skandinavia.

Personalia
Stefan Olsson (f. 1975) er utdannet religionshistoriker ved høyskolen i Gävle. Han har dessuten studert arkeologi og norrønt språk ved Uppsala universitet og er i tillegg utdannet lærer ved Göteborgs universitet. Olsson har vært ansatt som stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap (AHKR) fra 2011 til 2015.