Om prosjektet

Dette tverrfaglige prosjektets primære målsetning er å bidra til en bedre forståelse av fortellingens rolle i norske straffesaker ved hjelp av narratologisk teori og analyse.

Fortellinger har stått sentralt i all menneskelig kultur. Fortellinger hjelper oss til å forstå oss selv og hvorfor vi handler som vi gjør. Det er umulig å oppfatte eller presentere et hendelsesforløp uten på en eller annen måte å gjøre bruk av fortellinger. Derfor er fortellinger også sentrale i enhver straffeprosess. Gjennom hele straffeprosessen finner vi fortellinger: I politiets arbeidshypoteser under etterforskningen, i avhørene, i tiltalebeslutningen, under hovedforhandlingen, og helt frem til den fortellingen vi finner i domspremissene. Det er rimelig å anta at disse fortellingene har stor betydning for sakens utfall.

Prosjektet er inndelt i fire oppgaver: 1. Å utvikle en teoretisk informert oversikt over alle fortellingstypene som inngår i en norsk straffesak, og å undersøke hvordan disse fortellingene interagerer med hverandre. 2. Å undersøke hvordan fortellinger blir brukt og forstått som bevis av norske domstoler. 3. Å analysere fortellingene som presenteres i domspremissene: Hvordan er personene presentert, hvordan fordeler man skyld og uskyld, hvordan ordner man hendelsene, hvordan  håndteres tvil og usikkerhet, hvilke forskjeller finner man i de tilfellene der samme hendelsesforløp fortelles av to ulike rettsinstanser? 4. Å undersøke eksistensen av kulturelle og kjønnsmessige fordommer i straffesakens fortellinger. Denne siste oppgaven er desto viktigere ettersom det norske samfunnet blir stadig mer flerkulturelt. Ved å øke bevisstheten omkring fortellingens betydning i straffesaker, kan prosjektet bidra til å sikre rettferdig rettergang ved norske domstoler.