Komité for redelighet i utdanning (KRU)

• Å ikke oppgi kilder på en eksamen hvor dette er et krav. 

• Å unnlate å tydelig markere tekst som består av direkte sitat. 

• Å levere en besvarelse som helt eller delvis er skrevet av en annen person, eller som er basert på en annen persons notater og utgi besvarelsen som sin egen.  

• Å samarbeide på en eksamen eller innlevering hvor samarbeid ikke er tillatt, og som en konsekvens levere tilnærmet like besvarelser.  

• Å ta i bruk chatroboten ChatGPT for å skrive en besvarelse. 

Noen eksempler på fusk er gjerne ikke like åpenbare, men det er likevel fusk:  

• Å skrive om deler av en tekst fra en nettside og bruke den omskrevne teksten i en eksamensbesvarelse, uten å henvise til kilden. Kilden skal som hovedregel oppgis dersom kildehenvisning er et krav på den aktuelle eksamenen. 

• Å lime inn tekst fra notater som mangler kildereferanser i en eksamensbesvarelse hvor kildehenvisning er et krav. 

• Å levere en besvarelse eller bruke deler av en besvarelse som er skrevet av studenten selv ved en tidligere eksamen/innlevering i samme emnet eller i et annet emne, uten å referere til kilden når kildehenvisning kreves. 

Mistanke om fusk kan oppstå både før, under og etter eksamen:  

• Eksamensvaktene kontrollerer eksamenslokalene før og under eksamen og kan fange opp fusk eller forsøk på fusk.  

• Elektronisk plagiatkontroll. Innleveringer og eksamensbesvarelser som er levert ved Det psykologiske fakultet blir som hovedregel sendt videre til en elektronisk plagiatkontroll. Den elektroniske plagiatkontrollen kan avdekke tekstsammenfall som krever videre oppfølging. Rapporter fra elektronisk plagiatkontroll avdekker for eksempel raskt tekstsammenfall mot eksamensbesvarelser som er tilgjengelig på nettsteder som StuDocu og Mitt UiB. 

• Faglig eller administrativt personal får mistanke om fusk i en vurderingsform.  Fagpersoner som sensorer og undervisere har ofte svært god kjennskap til faglitteratur og kan oppdage tekstsammenfall som ikke er blitt fanget opp av den elektroniske plagiatkontrollen.  

Sensur sperres og KRU blir orientert om saken 

Dersom det oppstår mistanke om fusk, vil sensuren bli sperret og studenten det gjelder får tilsendt et brev med informasjon om tilbakeholding av sensur. Studenten kan henvende seg til kontaktpersonen i brevet ved eventuelle spørsmål.  

Ved mistanke om fusk blir sensor bedt om å skrive en sensorrapport med en skriftlig redegjørelse for hvorfor/hvorfor ikke sensor anser forholdet som fusk. 

Sensorrapporten, rapporten fra den elektroniske plagiatkontrollen og annen relevant dokumentasjon i saken blir deretter videreformidlet til KRU. 

KRU avgjør videre saksgang

Før KRU kommer frem til en beslutning, vil KRU vurdere dokumentasjonen, samt vurdere ulike momenter ved saken som blant annet studentens fartstid på Universitetet i Bergen, omfanget av tekstsammenfallet og hvor tett opp til kilden den skrevne teksten er.  

I saker hvor KRU har mistanke om fusk, vil studenten få et brev med invitasjon til å levere en forklaring og alle saksdokumentene i saken vil gjøres tilgjengelig for studenten. Dersom studenten avstår fra å forklare seg, gjør KRU sin vurdering basert på det som foreligger i saken. 

KRU kan komme frem til følgende beslutninger: 

• Ikke sak 

I saker hvor KRU vurderer at det ikke er fusk eller forsøk på fusk, vil KRU henlegge saken og sensur frigjøres.  Brev om at saken henlegges og at sensur frigjøres sendes til studenten sammen med alle saksdokumentene.  

• Advarsel 

Dersom KRU beslutter at det dreier seg om mindre alvorlige brudd på akademiske normer, vil saken henlegges og sensuren frigjøres. Studenten vil få et brev med informasjon om henleggelse og en advarsel om at kravet til aktsomhet vil være skjerpet ved lignende tilfeller i fremtiden.  

• Saken oversendes til Den sentrale klagenemnd 

I saker hvor KRU vurderer at det foreligger mistanke om fusk, vil saken oversendes til fakultetet med anbefaling om at saken overføres til Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Bergen. Studenten vil få tilsendt en kopi av fakultetets oversendelsesbrev og får anledning til å uttale seg ytterligere i saken til Den sentrale klagenemnd.  

Dersom en sak er sendt over til Den sentrale klagenemnd må studentene ta kontakt med klagenemnda ved eventuelle spørsmål om videre saksgang. Studenter som har en sak som er sendt over til Den sentrale klagenemnd, har rett til å bruke advokat på universitetets regning. 

Den sentrale klagenemnd kan mellom annet beslutte å annullere eksamen, og i alvorlige tilfeller kan studenten i tillegg bli utestengt fra Universitetet i Bergen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i Norge i inntil 2 semester. Dersom studenten blir funnet skyldig i fusk, kan studenten klage til den nasjonale Felles klagenemnd for studentsaker innen tre uker.  

Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk skal saken behandles så raskt som mulig av KRU. Saksbehandlingstiden vil variere fra sak til sak og er avhengig av blant annet antall saker på saksbehandlingstidspunktet og om det må innhentes forklaring i saken.  Studenten vil få tilsendt brev med informasjon med en gang det skjer noe nytt i saken.  

Dersom saken oversendes til Den sentrale klagenemnd må det påregnes ytterligere tid før en endelig avgjørelse i saken vil bli fattet.  

Mistanken om fusk ble videreformidlet til KRU på bakgrunn av at sensor hadde oppdaget bruk av direkte oversettelse uten kildehenvisning i en eksamensbesvarelse. På den aktuelle eksamenen var det et krav til kildehenvisning ved bruk av direkte oversettelse, direkte avskrift og direkte sitat.  

I forklaringen til studenten, kom det fram at studenten hadde skrevet norske notater for å jobbe med forståelsen av den engelske faglitteraturen frem mot eksamen. Det å henvise til kilder i de norske notatene hadde studenten dessverre helt glemt. På eksamensdagen limte studenten deler av de norske notatene inn i eksamensbesvarelsen, og som en konsekvens av dette ble besvarelsen fanget opp av sensor som fattet mistanke om fusk.   

Eksempelet viser hvor lett det er å glemme at også notater og sammendrag har en kilde, det er derfor viktig å være oppmerksom på dette ved bruk av notater og sammendrag i en innlevering eller eksamensbesvarelse. 

Komitéen har fem medlemmer og en sekretær. Medlemmene er valgt for en periode på 4 år. 

Hvert institutt ved fakultetet er representert: 

Professor Vegard Kvam – Institutt for pedagogikk  

Førsteamanuensis Yngvild Danielsen – Institutt for klinisk psykologi 

Førsteamanuensis Marina Hirnstein - Institutt for samfunnspsykologi 

Førsteamanuensis Sara Jahnke - HEMIL-senteret 

Førsteamanuensis Frøydis Morken – Institutt for biologisk og medisinsk psykologi 

Seniorkonsulent Sunniva Aarseth, sekretær, studieseksjonen 

Seniorkonsulent Hilde Strand Dybevik, vara, studieadministrasjonen

Flytskjemaet til høyre viser saksgangen når det oppstår mistanke om fusk ved Det psykologiske fakulet. Klikk på skjemaet for å få større bilde.