Hjem
Senter for alders- og sykehjemsmedisin
Nyheter

Det er et privilegium å bli gammel

– og det blir vi faktisk, i økende grad!

Hovedinnhold

I 2012 var det om lag 650.000 nordmenn over 67 år; dette tilsvarer 13 % av befolkningen. Innen 2030 forventes det at en million av oss er 67 år eller eldre. Når befolkningen blir eldre forskyves også grensen for pleiebehov. Vi er lengre selvstendige og aktive, men samtidig er tidsperioden for pleie og omsorg omtrent like lang.  Som en naturlig konsekvens er det i dag en nedgang i omsorgsbehovet for aldersgruppen 67-80 år og en vekst i antall brukere av omsorgstjenester over 90 år. 

Vi lever stadig sunnere, beveger oss mer og røyker mindre. Dette gir resultat.

Når vi blir gamle og trenger pleie over tid, finnes det gode tilbud i primærhelsetjenesten som for eksempel Omsorg pluss og sykehjem. Dette er et resultat av en økende bevissthet i befolkningen og en politisk og faglig enighet om at dette er et område Norge har ønsket å satse på. Med støtte fra Helse- og omsorgsdirektoratet (Hdir) har vi på Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) nylig initiert et nettverk mellom flere av universitetene i Norge. Målet er blant annet å kartlegge forskning på pasienter med og uten demens som tar imot hjemmebaserte tjenester eller som bor på sykehjem. En oversikt som ble presentert på den Nasjonale konferansen for alders- og sykehjemsmedisin i Trondheim i mars 2017 viser at det foregår mye tverrfaglig forskning på alle helsenivåer. Dette gir rom for økt samarbeid, undervisning og implementering av forskningsresultater.

Implementering av forskningsresultater er svært nødvendig især for hjemmeboende eldre med og uten demens!

Over 70 000 nordmenn har demens. De aller fleste bor hjemme, og kun en tredel har plass på sykehjem. Den nylig publiserte CONSIC-rapporten (2016) fra Hdir viser at færre enn 40 % av hjemmeboende personer med kognitiv svikt er diagnostisert for demens; kun 6 % får behandling med anti-demensmedikamenter; en liten brøkdel av disse deltar i aktiviteter på dagsenter eller har personlig assistanse. Tallene er særlig alarmerende fordi mange har antatt moderat eller alvorlig demens med kognitiv og fysisk svikt, redusert hukommelse og eventuell språkevne, og nevropsykiatriske symptomer som depresjon, angst eller søvnforstyrrelser. For å øke livsgnisten, verdigheten og respekten vil mange av de hjemmeboende personene med demens og deres pårørende ha nytte av tilpasset informasjon, tekniske hjelpemidler og støtte fra frivillige.

Dette er et område SEFAS ønsker å sette økt søkelys på – nå og i fremtiden. Med SEFAS årsmelding 2016  viser vi at vi er godt i gang, i samarbeid med mange andre, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.